Klimaforhandling på Stortinget: – Støre må på banen

Forrige uke brøt forhandlingene fullstendig sammen. Nå vil flere partier prøve igjen.

Illustrasjonsbilde av Stortinget. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

I forrige uke brøt en rekke partier klimaforhandlingene på Stortinget, inkludert Venstre, MDG, Rødt, Sp og Høyre.

Arbeiderpartiet-regjeringen ønsker bredt flertall for et mål om 70–75 prosent utslippskutt innen 2035, men Stortinget har ikke klart å samle seg om klimapolitikken.

Det er stort sprik mellom partienes ønsker. Partier som SV, MDG, Rødt og Venstre ønsker å sette et eget mål for norske utslippskutt. Partier som Sp og Frp ønsker å redusere det foreslåtte klimamålet.

SV-nestleder Lars Haltbrekken tar til orde for nye samtaler, i håp om enighet om noen konkrete klimatiltak.

– Vi har tatt initiativ til nye samtaler. Vi må sette oss ned og se på forslagene som er lagt inn og se om det er noen tiltak vi kan bli enige om, sier Haltbrekken.

Energi- og miljøkomitéen skal avgi innstilling i saken 3. juni. Det blir debatt og avstemning i Stortinget 10. juni.

Ønsker videre forhandling

Også Rødt åpner for videre forhandlinger.

– Min innstilling er å prøve på nytt. Jeg mener at regjeringen bør se til venstresiden og ikke til Høyre og Frp. Men det er litt opp til partiene, sier Sofie Marhaug (R).

– Hva er det viktigste for Rødt?

– Det viktigste for Rødt er at vi skal kutte utslipp hjemme i Norge, og ikke bare belage oss på kvotekjøp slik vi kan med den klimaloven som nå er foreslått, sier hun.

Hun vil blant annet ta grep for å unngå at flytrafikken øker, og tilbakebetale CO₂-avgiften til folk i form av en type klimabonus.

Sveinung Rotevatn (V) er åpen for videre samtaler.

– Vi har sagt at vi mener at Støre må komme på banen og få forhandlingene på sporet igjen. For oss er det viktig å få til en nasjonal forpliktelse for klimakutt, og dessuten sikre videre EU-samarbeid, sier Rotevatn.

– Står i stampe

Haltbrekken sier at det ikke har vært noen fremgang i forhandlingen rundt målet om kutt på 70–75 prosent innen 2035.

– Det er foreløpig stillstand i det. Da må vi gå videre og se om det er mulig å bli enige om noe når det gjelder konkrete tiltak.

Det samme gjelder diskusjonen rundt et eget norsk kuttmål.

– Det står også i stampe.

Han håper fortsatt at det er mulig å bli enige om hovedmålene, men i mellomtiden vil han prøve å skape enighet om noen konkrete klimstiltak.

– Vi på Stortinget må klare å samle oss om større og raskere utslippskutt. Derfor har vi tatt kontakt med de andre partiene for å se hva vi kan bli enige om, sier Haltbrekken.

SV ønsker blant annet å gjenta Norges satsing på elbiler også når det gjelder varebiler. Partiet foreslår et mål om at det bare skal selges nye varebiler med nullutslipp i 2027.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Gorm Kallestad / NTB

Åpen invitasjon

Mani Hussaini (Ap) er saksordfører og har en sentral rolle i Stortingets forhandlinger om klimapolitikken.

Ap har blant annet åpnet for et mål om at Norge skal ta mest mulig kutt hjemme, men har ikke ønsket å tallfeste et eget kuttmål for Norge.

Ap har også åpnet for en egen stortingsmelding som skal se sammenhengen mellom klimatiltak og Norges kraftbehov.

– Vi har god dialog med ulike partier. Jeg er fortsatt optimist om at vi skal klare å lande bredt flertall som forsterker klimameldingen og klimapolitikken i Norge, sier Hussaini til E24.

Kan sikre knapt flertall

Høyre ga i utgangspunktet støtte til regjeringens foreslåtte klimamål.

Men i forrige uke trakk også Høyre seg fra forhandlingene, fordi de ikke fikk aksept for sine prioriteringer.

Ap og Høyre har til sammen 84 mandater på Stortinget og kan potensielt sikre flertall for et nytt klimamål sammen med bare ett av de andre partiene.