Klimaendringene gir oss sterkere stormer

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Slik så det ut i Drammen etter at sterk vind og høyvann fredag 22. august førte til stormflo. (Foto: Gunnar V. Krogh)

Fram mot 2100 vil de sterkeste vindene og stormene bli enda sterkere, mens «hverdagsvinden» kan bli litt svakere, viser ny forskning.

– Det er fare for mer skade etter storm på grunn av klimaendringer kombinert med endret mønster på hvor folk bosetter seg i framtiden, sier forsker Øyvind Breivik ved Meteorologisk institutt.

Det har blåst kraftig både i nord og sør den siste tiden. Meteorologisk institutt sendte i løpet av en liten uke ut flere gule farevarsler om kraftige vindkast opp mot 22 meter per sekund i sør og 30 meter per sekund i nord. 

Også forsikringsselskapene fikk merke hvordan stormen preget særlig Sør-Norge.

Skjermdump fra X fredag 23. august.

Vi må likevel kneppe vinden opp en del hakk for å kalle det ekstremvind.

Natt til 26. desember 2011 traff «Dagmar» kysten flere steder på Vestlandet med full kraft. Ekstremværet hadde med seg uvanlig sterk vind med kast over 55 meter per sekund enkelte steder, stormflo og høye bølger. 

Etter ekstremværet ble det ifølge Finans Norge utbetalt erstatninger for 1,3 milliarder kroner.

I 2015 kom stormene «Nina» og «Ole» i tett rekkefølge. Disse stod for totalt cirka 850 millioner skadeutbetalinger.

Dette er tre historiske ekstremværhendelser som i framtiden kan bli enda sterkere på grunn av klimaendringer.

– Fordi vi trekkes mot byene, vil skadepotensialet endre seg uansett hvordan klimaet blir i framtiden, sier forsker på MET Øyvind Breivik. (Foto: Magne Velle / MET)

Ekstrem vind gjør stor skade

Stormskader, inkludert vind og stormflo, utgjør i dag over halvparten av de private forsikringsutbetalingene fra Norsk Naturskadepool. I perioden fra 1980 til 2020 ble det utbetalt cirka 12 milliarder kroner til dekning av stormskade etter 55 registrerte stormer.

– Det er viktig å forstå hvordan ekstremvind kan endre seg for å vurdere framtidig skade og risiko, forklarer Breivik.

I forskningsprosjektet StormRisk så de derfor på forholdet mellom intensiteten på stormer og omfanget av skade som disse medførte. 

For å kunne sammenligne verdien på de ulike historiske hendelsene med dagens hendelser, inflasjonsjusterte de alle til 2015-verdi. 2015 er samme år som Statisk sentralbyrå (SSB) har brukt til sine justeringer.

Benyttet skadetall fra 1980 og til i dag

Forskerne hentet ut skadedata fra Norsk Naturskadepool helt tilbake til 1980 og fra alle landets kommuner. De hentet også ut befolkningstall fra SSB, og de benyttet et nyutviklet klimaarkiv (NORA3) som går tilbake til 1970. 

Så beregnet de vindstyrken i løpet av alle skadesaker for hver kommune.

– Vind gjør bare skade der vi har verdier. Du vil ikke bruke vinden på Gaustatoppen for å beregne vinden i Tinn kommune. Derfor beregner vi vinden for befolkede områder. Når det er gjort, kan vi sammenligne erstatningskravet mot vinden i tettstedet der skaden skjedde, sier Breivik.

Tilbake til gammel byggeskikk?

Forskerne benyttet også såkalte klimafremskrivninger. Det er en slags varsler om hvordan vindklimaet vil endre seg i framtiden. 

Sammen med scenarier fra SSB så de på om skadeomfanget vil gå opp eller ned. Tallene fra SSB prøver å si hvor mange vi blir og hvor vi trolig kommer til å bo i framtiden.

– Fordi vi trekkes mot byene, vil skadepotensialet endre seg – uansett hvordan klimaet blir i framtiden, sier Breivik.

Selv om forskning tilsier at gjennomsnittsvinden kanskje vil gå litt ned, vil de sterkeste stormene bli enda sterkere, forklarer han.

– Det er ikke hverdagsværet som blåser taket av huset ditt. Det er derfor ikke så interessant at gjennomsnittet går ned hvis de sterkeste stormene blir enda kraftigere.

Kombinert med at vi antagelig blir (litt) flere og bor annerledes, peker skadeberegninger i prosjektet på større tap fram mot 2100. Hvor vi bosetter oss, er selvsagt viktig. Men hvordan vi bor, har også en betydning, påpeker Breivik.

– I gamle dager bygget folk hus med små vinduer uten overbygg. Nå vil vi ha utsikt og skygge på verandaen. Det gir stort vindfang. Når vi i tillegg flytter husene våre opp i terrenget for å få bedre utsikt, må vi også regne med at det blåser mer. 

Vil varsle vær som betyr noe for samfunnet 

Ingen har tidligere forsøkt å knytte erstatningskrav direkte til vind for hele landet. Nå ser forskerne i StormRisk hva mer de kan gjøre for å forberede samfunnet på det som vil komme. 

– Det er mye mer å ta fatt på, sier Breivik.– Kanskje kan vi begynne å varsle skade i tillegg til å varsle vind? 

Alle som bor i Norge, er vant med å måtte forholde seg til været. Å gjøre værvarslingen mer basert på konsekvenser er et mål for Meteorologisk institutt. 

– Vi ønsker å varsle det været som faktisk betyr noe for samfunnet. Men folk er svært forskjellige. 

Breivik mener det er viktig å skille mellom det som er farlig for de mange og det som er ubeleilig for de få. En fisker på Vestlandet må kanskje holde seg hjemme hvis det blåser kuling fra sørvest, mens det bare gir litt ekstra motvind for en syklist på vei hjem fra jobb.

– Dette er en vanskelig balansegang for meteorologene og noe de føler på hver gang de sender ut et gult, oransje eller rødt farevarsel. Hvis vi kan hjelpe til med å si noe mer presist om hvor grensen går for vind som gjør skade for hver kommune, er det et skritt i riktig retning, sier Breivik.

Referanser: 

Ashbin Jaison mfl.: Assessment of wind–damage relations for Norway using 36 years of daily insurance data. Natural Hazards and Earth System Sciences, 2024. Doi.org/10.5194/nhess-24-1341-2024

Clio Michel og Asgeir Sorteberg: Future projections of EURO-CORDEX raw and bias-corrected daily maximum wind speeds over Scandinavia. Journal of Geophysical Research: Atmospheres, 2023. Doi.org/10.1029/2022JD037953

Hilde Haakenstad mfl.: NORA3: A nonhydrostatic high-resolution hindcast of the North Sea, the Norwegian Sea, and the Barents Sea. J Appl Meteor and Climatol, 2021. Doi:10.1175/JAMC-D-21-0029.1

Hilde Haakenstad og Øyvind Breivik: NORA3 Part II: Precipitation and temperature statistics in complex terrain modeled with a non-hydrostatic model. J Appl Meteor and Climatol, 2022. Doi:10.1175/JAMC-D-22-0005.