Klimaendringene? Det får andre ta seg av

NORGE AKTERUTSEILT: Havvindpark nær Nysted i Danmark. Norge kraftig etter andre land rundt Nordsjøen. Foto: Tom Little / Reuters

Norske klimapenger skal i større grad gå til grønne investeringer i utlandet, melder regjeringen. Fint nok for klimaet, men dårlig for Norge.

Dette er en kronikk

Statsbudsjettet avdekket et tankevekkende faktum: Klimamålene nås ikke med å kutte klimagassutslipp i Norge, men ved å betale andre land til å gjøre det for oss. I tillegg tar mange andre land viktige grep for å omstille sin økonomi. Resultatet er at Norge taper konkurransekraft.

Klimakvoter er en effektiv løsning på klimautfordringen, som er et komplekst globalt problem. Ved å betale for utslippsreduksjoner i andre land, slipper vi å kutte utslipp her hjemme. Dette systemet fungerer effektivt for å redusere verdens totale klimagassutslipp, men kvotekjøp må ikke komme i stedet for omstilling her hjemme.

Regjeringen forventer rundt 26 prosent utslippsreduksjon frem til 2030, som er betydelig lavere enn målet på 55 prosent. For å betale oss fri, og komme i balanse med utslippsbanen, må vi kjøpe kvoter for cirka 200 milliarder kroner. Dette er penger som kunne gått til å bygge norsk konkurransedyktig industri.

En kan argumentere med at kvotekjøp i utlandet gir større klimakutt for de samme pengene, men samtidig gjør vi oss selv en bjørnetjeneste – for utslippene må på et tidspunkt kuttes her hjemme uansett.

Konsekvensene av økt bruk av klimakvoter er mer omfattende enn det ser ut til ved første øyekast.

Når andre land omstiller sin industri, bygger de opp kompetanse, infrastruktur og teknologi som gjør dem konkurransedyktige i den globale økonomien. Europas største økonomier investerer nå målrettet i grønn omstilling.

EU har gjort betydelige klimakutt de siste årene og har en tydelig kurs og satsing der grønn omstilling er tatt inn i alt av strategier og handlingsplaner. Kinas massive satsing på fornybar energi viser hvordan grønn vekst og økonomisk suksess kan henge sammen.

Samtidig går Norge i motsatt retning og forblir en av de største olje -og gassprodusentene i Europa. Mens verden beveger seg bort fra fossil energi, risikerer norsk næringsliv å stå igjen på perrongen, med en økonomi som fortsatt er sterkt knyttet til petroleum.

Det er ikke bare de økonomiske fordelene ved grønn omstilling vi risikerer å gå glipp av. Økt innovasjon, nye arbeidsplasser og eksportmuligheter for norske bedrifter ligger i potten når man investerer i egen omstilling.

Når vi i stedet kjøper klimakvoter fra andre land, gir vi bort disse mulighetene til våre konkurrenter. De som klarer å utvikle de beste og mest bærekraftige løsningene, vil sitte med nøkkelen til den fremtidige økonomiske veksten.

Det som gjør denne situasjonen spesielt kritisk er at regjeringens klimaplan Grønn bok, som lå som vedlegg til statsbudsjettet, svekker troverdigheten til norsk klimapolitikk. Hvordan skal næringsliv forholde seg til omstillingen? Når skal bedrifter investere i klimakutt, når kravene stadig utsettes?

Å redusere utslipp i Norge krever omstilling og politisk mot, men også strategiske investeringer for å sikre at vi ikke mister terreng. Kjøp av klimakvoter gir politisk handlingsrom, men svekker den langsiktige konkurranseevnen. Mens verden går fremover, står Norge stille.

Det er etter vår mening uklokt å basere Norges klimapolitikk på å betale for utslippsreduksjoner i andre land. Kvotesystemer vil aldri erstatte reelle kutt i egne utslipp. 

Det er også viktig å merke seg at klimakvoter ikke er en langsiktig løsning, noe som også Klimautvalget 2050 påpeker. I et fremtidsscenario hvor alle land skal nå sine klimamål, vil prisen på kvoter stige, og tilgjengeligheten vil bli knappere. 

Det som nå kan virke som en enkel løsning, kan raskt bli en økonomisk byrde for Norge. Vi trenger et storstilt norsk teknologiløft som investerer i forskning, utvikling og nye teknologier som kan gjøre oss til ledere i det grønne skiftet.

Norge har ressurser, kompetanse og muligheter til å bli et foregangsland i den grønne omstillingen, men da må vi ta modigere grep hjemme.