22 hours ago
2
- Norge har i perioden 2008-2025 brukt 49 milliarder kroner på bevaring av verdens regnskog.
- Klimaministeren sier de har god kontroll på pengene, til tross for noen tilfeller av misbruk.
- To nordmenn ble nylig dømt for grove bedragerier/medvirkning til grove bedragerier av 47 millioner kroner som skulle ha vært brukt på bistand.
- Saken er anket til Høyesterett.
Norge har krevd tilbake relativt små summer på grunn av økonomiske misligheter. Det viser tall VG har fått fra Norad og Klima- og miljødepartementet (KLD).
– Jeg mener vi i utgangspunktet har god kontroll. Men på alle samfunnsområder så vil det alltid være risiko for at det er mennesker som ønsker å bedra og utnytte systemet. Den risikoen blir vi aldri 100 prosent kvitt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i et intervju med VG.
– Ved å lage systemer klarer vi å håndtere den risikoen så godt som overhodet mulig, og jeg opplever at vi har veldig gode systemer for Klima- og skoginitiativet.
KLIMA-SJEFEN: Her er Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen fotografert i Stortingets vandrehall i mars da de folkevalgte diskuterte drivstoffprisene. Foto: Heiko Junge / NTBRhipto-saken
Men helt vanntett er det ikke.
I april dømte Borgarting lagmannsrett to nordmenn til lange fengselsstraffer for grovt bedrageri av 47 millioner kroner og medvirkning til dette.
Pengene skulle blant annet ha gått til fredsprosjekter og til å forhindre avskoging. Ifølge retten ble store deler av midlene ikke brukt som forutsatt, men i stedet avsatt som overskudd i foreningen Rhipto.
Samlet mottok Rhipto tilskudd på mer enn 55 millioner i årene 2016–2021. Hovedmannen er dømt til fem års ubetinget fengsel, den andre mannen til ett år og ti måneder for medvirkning. De er også dømt til å betale rundt 25 millioner kroner i erstatning til KLD og UD.
«Det er ut fra fremlagt dokumentasjon videre hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at betydelige beløp av dette overskuddet ble brukt til dekning av kostnader til utstyr, biler og reiser i Rhipto som var bistandsprosjektene uvedkommende,» heter det i dommen.
Rhipto kjøpte også en hytte på Synnfjell.
Mennene nektet straffskyld og dommen er anket til Høyesterett. Den er dermed ikke rettskraftig.
– Vi mener dommen bygger på gal juss. Vi mener avtalen var slik at når Rhipto leverte timene så var det Rhiptos penger, og da kunne de bruke dem til det de ville, også en hytte, sier Anders Brosveet, forsvarer for den ene av de to mennene, til VG.
Bjelland Eriksen mener at dommen viser at tilskuddsavtalene var klare.
– Dette er mennesker som bevisst har jobbet for å forlede departementet. Men dommen viser også at vi har systemer som fanger det opp når noe går galt.
aJabNeicUsikker
49 milliarder så langt
Norges klima- og skoginitiativ (NICFI) så dagens lys i 2008 og til og med 2025 har Norge brukt 48,99 milliarder kroner.
– Er du trygg på at pengene har gått til det de skal, og ikke i fôret på privatpersoner eller til andre formål enn de var tiltenkt?
– Ja, det er jeg i all hovedsak trygg på. Vi vet hva det har bidratt til. Det har kuttet enorme utslipp og redusert avskogingen tilsvarende hele 440 millioner tonn CO₂, eller rundt ti år av norske utslipp, sier Bjelland Eriksen.
I 2024 ble det ifølge KLD utbetalt 4083 millioner kroner i tilskudd fra NICFI. I fjor ble det utbetalt totalt 3609 millioner kroner.
– Vi skal anerkjenne at det finnes noen saker der midler har vært misbrukt. Men vi har et godt kontrollsystem og det er blitt ytterligere styrket de siste par årene. Vi har også gitt Norad ansvaret for flere tilskuddsordninger enn tidligere, sier Bjelland Eriksen.
Tallenes tale
Norad sier til VG at de har fått tilbakebetalt 3,6 regnskogmillioner i perioden 2020–2025.
Klima- og miljødepartementet, på sin side, har siden 2015 behandlet elleve varslingssaker knyttet til NICFI. Syv av dem omhandlet økonomisk mislighold, og tre har resultert i tilbakebetalingskrav. Deriblant Rhipto-saken.
I forbindelse med denne saken har UD og KLD saksøkt revisjonsselskapet PwC med krav om erstatning på henholdsvis 24,3 millioner og 17,3 millioner kroner, opplyser KLD. VG har vært i kontakt med PwC, men de ønsker ikke å kommentere saken.
PwC-revisoren som Rhipto brukte har fått tilbakekalt sin godkjenning som statsautorisert revisor, opplyser Finanstilsynet.
– I de to andre sakene var det relativt små beløp, uten at det er mindre alvorlig av den grunn, sier Bjelland Eriksen.
I disse to sakene ble det tilbakebetalt til sammen 4,7 millioner kroner.
Misligholdstallene inkluderer også penger som ambassadene forvalter.
– Nulltoleranse
– Men hvorfor kan man finne budsjetter og mottakere, men ikke en samlet NICFI-oversikt over tap og krav om tilbakebetaling av midler?
– Jeg opplever at vi er åpne om de sakene der vi har krevd tilbakebetaling, og det er relativt få saker det er snakk om, sier statsråden.
– Er ikke tallene overraskende lave?
– Vi har nulltoleranse for misbruk av fellesskapets penger. Derfor jobber vi systematisk med gode rutiner, kvalitetssikring og god oppfølging av pengene vi forvalter. Vi har flere måter å avdekke og håndtere regelbrudd på enn gjennom varsling, og derfor gir ikke antall varsler alene hele bildet, sier Bjelland Eriksen.
Riksrevisjonen
Da Riksrevisjonen i 2018 la NICFI under lupen, kom de frem til at forvaltningen ikke hadde etterlevd egne retningslinjer og dermed tatt unødig risiko for tap og misbruk av midler. Departementet har tidligere opplyst at det har fulgt opp funnene.
– Jeg opplever at vi har betydelig mer fokus på tiltak som kontroll av nye tilskuddsordninger, løpende oppfølging og opplæring av egne ansatte med tanke på hvordan man følger opp avtalene, sier Bjelland Eriksen.
Han viser til at Norad har fått mer ansvar og at kravene i avtalene er tydeligere.
Økokrim
Økokrim advarer mot tilskuddskriminalitet i vid forstand, men vurderer ikke risiko knyttet til norsk bistand.
– Vi registrerer at de som deler ut penger på bistandssiden har pekt på at det har skjedd mange endringer i tilskuddsforvaltningen de siste årene, som de mener er til det bedre, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth i et intervju med VG.
Økokrim-sjef Pål Lønseth– Vi har jo konkrete saker som Rhipto, som egentlig bare er en illustrasjon på sårbarheten, og at den kan utnyttes. Det var en bevisst villedning av tilskuddsforvalter, noe det er vanskelig å beskytte seg mot, sier Lønseth.
– Hvordan ser du på risikoen i forbindelse med bistand, og hva gjør Økokrim?
– Vi er en politimyndighet, en påtalemyndighet. Vi vurderer ikke tilskuddene og driver heller ikke rådgivning i forhold til enkelte tilskudd. Det er tilskuddsforvalterens eget ansvar, men vi har i samarbeid med DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) kommet ut med en veileder på tilskuddsforvaltning, sier Lønseth.
– Jeg er stolt
Bjelland Eriksen mener norsk politikk virker og viser til at tapet av regnskogen har falt med 36 prosent i 2025 fra året før. Nedgangen er drevet av utviklingen i Brasil, der avskogingen gikk ned med 41 prosent, ifølge Global Forest Watch.
aDet er veldig bra!bDet er feil pengebruk.cVet faktisk ikke.
– Jeg er stolt av det Norge har fått til med NICFI. Jeg er stolt over at vi nå i mange land har de laveste avskogingstallene siden målingene startet. Du ser det i Brasil, i Colombia og i Indonesia, sier Bjelland Eriksen.
Han peker på at Norge i stor grad bruker resultatbaserte ordninger.
– Dokumentasjonen blir i tillegg vurdert, gjennomgått og godkjent av en uavhengig tredjepart før Norge faktisk betaler ut støtte. På den måten kan vi være overbevist om at det ikke bare er flotte Powerpoint-presentasjoner som leveres til oss, men at det er reell nedgang i avskogingen.
Norge har nylig bestemt at 500 millioner kroner i året skal gå til organisasjoner og miljøforkjempere for å bevare regnskogen. Dette er midler som det er vanskeligere å knytte direkte til konkret avskoging.
– Det er mye i både klima- og bistandspolitikken som ikke nødvendigvis er lett å dokumentere. Men det betyr jo ikke at det ikke er mulig å sette opp kontrollsystemer som skal være med og sørge for at det blir fulgt opp hva pengene faktisk går til, sier Bjelland Eriksen.
English (US)