Klar for laksesatsing i gamle verft: – Bare å slå på lyset

Ny lakseregulering kan sette fart på planene til Bauta Fishfarms, som vil bygge lukkede oppdrettsanlegg i tomme verft langs kysten.

FREMTIDENS LAKSEOPPDRETT vil trolig bestå av en blanding av åpne og lukkede merder med ny teknologi som tar bedre hensyn til fiskevelferd, miljø og villaks, tror Gjermund Langset, lederen for Bauta Fishfarms. Bildet er fra tidlegare VARD Aukra, som fortsatt eier verftet, men ikke har drift der. Bauta leier anlegget etter behov. Foto: Bauta

Syk og døende oppdrettslaks, kombinert med lakselus som truer villaksen, har ført til økende krav om endringer – og begrenset vekst for oppdretterne.

– Vi er overbevist om at lukka merdermerderDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom. vil spille en avgjørende rolle i fremtidens oppdrett, sier Gjermund Langset, lederen for Tomrefjord-selskapet Bauta Fishfarms i Møre og Romsdal.

Før påske foreslo regjeringen at ny teknologi med nullutslipp og bærekraftskriterier skal kunne gi ny vekst i lakseproduksjonen.

– Det har akselerert våre planer, sier Langset.

Han står klar til å bruke nedlagte verft langs kysten til storskalaproduksjon av lukkede stålmerder.

– Vi bygger allerede mye på nedlagte verft i Møre og Romsdal, og kan bygge minst 30 anlegg i året bare i Norge.

I dag er det over 5.000 merder i drift i norske fjorder. Der luseproblemene er størst, vil ny teknologi kunne erstatte en del av de åpne merdene.

Venter på avklaring

Langset forteller at det står mange flotte produksjonsanlegg tomme langs kysten.

– Det er bare å skru på lyset, sier han litt spøkefullt, men understreker at det ikke er store investeringer som skal til.

Investeringskostnaden for Bautas fiskefarmer anslås til i underkant av 60 kroner per kilo postsmolt (unglaks). Ved å produsere større postsmolt, blir fisken mer robust og produksjonstiden i åpen sjø blir vesentlig kortere. Flere oppdrettere satser stort på dette.

Prisen skal være konkurransedyktig med åpen oppdrett, og enda mer lønnsomt kan det bli hvis regjeringen får gjennomslag for nye luseregler.

I dag er kostnadene det største hinderet for bred satsing på lukket oppdrett.

– Åpne merder er billig og fungerer godt mange steder. Der det ikke gjør det, er det naturlig å vurdere lukket, særlig for postsmolt, men myndighetene må legge til rette for det, sier Langset.

Ved lukket produksjon er tanken at man kan øke produksjonen, uten å øke miljøavtrykket.

I Bauta Fishfarms opplever de god interesse fra oppdrettskunder, men mange har ventet på avklaringer om Havbruksmeldingen, som kom før påske.

– Markedet er avventende. Det finnes mange gode konsepter, men lite har blitt kommersialisert i stor skala. Det er der vi ønsker å bidra, sier Langset.

Bauta ser også mot andre land, som for eksempel Canada, der åpen oppdrett på vestkysten blir forbudt fra 2029.

EN HALV MILLION SMÅLAKS skal kunne bo i denne stålmerden (bildet er en illustrasjon). Foto: Bauta

Uutnyttet slamverdi

Lukkede anlegg sørger for at lusa ikke kommer hverken inn eller ut, samtidig som man kan samle opp alt slammet (matrester og avføring). Det kan igjen brukes til biogass eller gjødsel og er foreløpig en verdi som ikke er utnyttet i åpen oppdrett.

Det krever mer strøm enn tradisjonell oppdrett, men Bautas anlegg krever bare en tidel av strømmen som kreves for landbasert oppdrett, ifølge Langset.

Med maks drift, som innebærer opptil 500.000 fisk i postsmoltstørrelse (rundt 1 kg) per merde og en fisketetthet på 50 kg per kubikkmeter, regner han med å komme under 1 kWh per kilo fisk.

Steder med lite strømtilgang kan løse det ved å produsere strøm ombord med generatorer, men sol- og vindkraft kan også bli aktuelt. Levetiden på Bautas stålmerder skal være minst 40 år.

Tidstrusselen

Tiden er den største trusselen for oppdrettsambisjonene til Bauta. Flere aktører har allerede gått konkurs.

– Hvis det ikke snart kommer incentiver, så kan det forsinke eller stoppe prosjekter. For vår del har vi en robust base, men skal næringen vokse bærekraftig, må det skje med bedre rammevilkår, sier Langset.

Regjeringen har ønsket å få vedtatt forslagene i Havbruksmeldingen innen sommeren, men det tror både opposisjonspartier og analytikere kan være vanskelig.

Konsernet Bauta Group har over 600 ansatte og er Norges største frittstående stålbygger, ifølge selskapet selv. De leverer blant annet til store kunder som Aker Solutions.

Med på eiersiden i Bauta Fishfarms er i tillegg til Bauta Group både Larsnes Mek. Verksted, Glen Gradley og Sandøy-brødrene fra Rostein, Inge Huse bak vinsjeleverandøren I.P. Huse og oppdretteren Prophylaxia, samt gründerne Aasmund Torvik og Bjørn Ove Endresen.