Kjernekraft-comeback: – Godt i gang

3 months ago 26

IEA har spådd et comeback for kjernekraft, og mener det er godt i gang. – Ligger an til å produsere rekordmye strøm i 2025, sier IEA-sjef Fatih Birol.

Dette er kjernekraftverket Three Mile Island i USA, hvor det er planer om å starte opp igjen kraftproduksjonen.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

En fersk IEA-rapport kalt «Veien til en ny æra for kjernekraft» sier byrået at takten i utbyggingen av kjernekraft er på de høyeste nivåene på 30 år.

Det internasjonale energibyrået (IEA) er en Paris-basert organisasjon som gir OECDOECDOECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er en internasjonal organisasjon av industrialiserte demokratier med relativt høy levestandard og markedsøkonomi, som samarbeider om å fremme bærekraftig vekst, handel og gode levekår.-landene råd om energispørsmål.

– Det sterke comebacket for kjernekraft som IEA spådde for noen år siden er godt i gang, og kjernekraften ligger an til å produsere rekordmye strøm i 2025, sier IEA-sjef Fatih Birol i en melding torsdag.

Mens Tyskland har lagt ned sin kjernekraft de siste årene, har mange andre land åpnet døren for nye utbygginger, som Polen og Sverige.

De årlige investeringene i ny kjernekraft og utvidelse av levetiden på gamle reaktorer har økt med nesten 50 prosent fra 2020 til 2023, til over 60 milliarder dollar, ifølge IEA.

Det finnes i dag om lag 410 kjernekraftreaktorer i 30 land. Nest etter vannkraften er kjernekraft den største lavutslipps-strømkilden globalt. Kjernekraft leverer like under 10 prosent av global strømproduksjon.

Kjernekraft under bygging i ulike land, etter kapasitet og hvor teknologien kommer fra.

Les også

Kjernekraft-råd: – Bør ikke prøve å finne opp hjulet på nytt

Sliter med høye kostnader

63 reaktorer med kapasitet på om lag 70 gigawatt er under bygging globalt, og mer enn 40 land har planer om å gi kjernekraften en større plass i sine energisystemer, påpeker IEA. Over 60 reaktorer skal forlenge levetiden, eller 15 prosent av global kapasitet.

Blant utfordringene er høye kostnader, kostnadssprekker i prosjekter og utfordringer med å finansiere de enorme investeringene som kreves for å realisere nye kjernekraftverk.

– Regjeringer og bransjen må fortsatt overstige noen betydelige hindre for en ny æra for kjernekraft, inkludert det å levere nye prosjekter i tide og i tråd med budsjettet, men også når det gjelder finansiering og leverandørkjeder, sier Birol.

I Sverige har en utredning anbefalt garantert strømpris på 80 øre kilowattimen til ny kjernekraft, og regningen skal dekkes av forbrukerne.

Kostnads- og tidssprekker i en rekke prosjekter.

Kina og Russland dominerer

På 1990-tallet var Europa dominerende innen kjernekraft. I EU har andelen kjernekraft i strømmiksen falt fra 34 prosent på 90-tallet til 23 prosent i dag, ifølge IEA.

Nå er det Kina og Russland som dominerer, og Kina er ventet å passere USA og Europa i installert kjernekraft-kapasitet innen 2030, anslår IEA.

Av 52 reaktorer som er påbegynt siden 2017, har 25 kinesisk design og 23 russisk design, ifølge IEA.

– 99 prosent av anrikingskapasiteten skjer i fire leverandørland, og Russland står for 40 prosent av global kapasitet, den klart største andelen, sier Birol.

Dette er en risikofaktor, mener han, og etterlyser større spredning av leverandørkjedene.

Andel kjernekraft i strømmiksen i en rekke land.

Etterlyser lavere kostnader

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt muligheten for mindre, modulære kjernekraftreaktorer, såkalte SMR, som skal kunne bygges ut raskere og billigere.

Med riktig støtte vil det kunne bygges ut 80 gigawatt SMR-kapasitet innen 2040, tror IEA. Det vil utgjøre om lag 10 prosent av kjernekraften globalt.

Men dette avhenger av at bransjen kutter kostnader slik at de havner på nivå med storskala vannkraft og havvind, mener IEA.

Les også

Nye kjernekraftplaner i Sverige og Polen: – Noe som måtte komme

Krever store investeringer

En ny tidsalder for kjernekraft vil kreve enorme investeringer. For å få til en rask vekst i kjernekraften anslår IEA at de årlige investeringene må dobles til 120 milliarder dollar allerede innen 2030.

Dette fordres også samarbeid mellom offentlige og private krefter, ifølge IEA.

Den siste tiden har dette vært et viktig tema i Sverige. Der har en utredning foreslått at staten skal låne 300 milliarder kroner på vegne av kjernekraftutbyggere, for å sikre lavere finansieringskostnader enn det markedet ellers er villig til å gi.

I 2023 la IEA frem et oppdatert veikart til netto nullutslipp globalt innen 2050. Der la byrået opp til at kjernekraften skulle mer enn dobles globalt, fra 417 gigawatt i 2022 til 916 gigawatt i 2050.

Les også