Kjære «sinte» feminist

Privat

Å stemple kvinner fordi de velger å leve et annet liv enn deg, er den virkelige anti-feminismen.

Onsdag 1. oktober kl. 13:46

• Dette er et svar på innlegget «Hva skjedde her, NRK?»

Klisjeene skriver seg selv i forrige ukes «Debatten».

En side frontet seg som skjerpede, velpolerte feminister.

Den andre som unge konservative motstemmer – både med og uten forkle.

Når Idun Soltvedt Klæbo (AUF) skriver om hvor sint denne debatten gjør henne, blir jeg fascinert.

Hvorfor reagerer hun så sterkt på at unge kvinner ønsker noe annet enn henne selv?

At AUF bruker tiden på å «kjempe» mot tradwife-bølgen er i seg selv ironisk.

Sist jeg sjekket, var det ingen reell fare for at en tradwife-revolusjon med statlig påbud om husmorskole på dagsordenen.

Det er ikke politikernes jobb å blande seg inn i om kvinner skal bli husmødre eller aksjemeglere.

Men det er deres jobb å sørge for at begge deler er mulig.

Kvinnene som får antifeminist-stempel, er ofte kvinner som bare ønsker noe annet for sitt eget liv, enn det som ses på som dagens ideal.

I Debatten forrige uke viste Fredrik Solvang til statistikk som peker på et klart flertall kvinner som ønsker å tilbringe mer tid hjemme med barn.

Nye rapporter viser at kvinner i fulltidsjobb er overrepresentert i sykefraværet, og kvinner er nesten tre ganger så ofte uføre som menn.

Flere kvinner sliter med ensomhet og psykisk helse enn noen gang.

Det er ikke lenger anti-feminist å anerkjenne dette – det er anti-kvinne å la være.

Mange strider mot egen natur og tvinge fram strukturer som ikke gagner seg selv. Det er en del av grunnen til at mange mødre sliter med å sjonglere barn, hus og jobb.

Jeg er både ung mor, student og i arbeid.

Det er ikke penger eller jag etter lykke som driver meg, men tid og frihet.

Foto: Lise Åserud / NTB

Som mange andre som nå kaller seg «konservative», har jeg byttet ut penger som valuta med kjærlighet.

Jeg er del av en generasjon som nå sulter etter nærhet, dype relasjoner og fellesskap.

Så i stedet for å bli sint – lytt til dem.

Det handler ikke bare om kvoteringer og foreldrepermisjon, men om et dypere samfunnsproblem.

Mens de polerte forretningskvinnene sto på Debatten og nærmest hånet de unge kvinnene, tok de ikke én eneste gang opp hvordan hamsterhjulet tærer på helt vanlige kvinner.

Rettighetene er kjempet fram av modige kvinner før vår tid – og takk Gud for det.

Men som en motvekt til Iduns oppfordring til sinne, vil jeg foreslå noe annet:

Bli glad i hverandre.

Avlær deg selv forestillingen om at menn og kvinner er i konkurranse.

Avlær ideen om at femininitet er svakhet.

Bli glad i dem som er uenige med deg, i dem som tror på et annet liv enn deg.

Det er ikke en trussel mot samfunnet – det er medisinen.

Likevel står enkelte aktivister igjen og graver etter symbolsaker, fremfor å løse de faktiske problemene unge kvinner møter.

Vi må heller takke våre forgjengere som har gitt oss friheten til å velge – til å bake brød og passe barn, dedikere livet til politikk eller begge deler.

Ja takk, alt sammen.