Kjære Gaza, vi skal ikke lukke øynene

3 hours ago 2

Det er så lett å bli apatisk til alt som skjer i verden. Å slutte å bry seg, fordi det rett og slett blir for mye.

Onsdag 19. mars kl. 16:06

ALICE SOLENG

Studerer «Globale Utviklingsstudier»

Jeg gråt da jeg leste nyhetene fra Gaza denne uken. Jeg gråt da jeg så bilder av døde barn i armene på fortvilte foreldre.

Tårene kom da jeg så ødelagte bygninger, bombede sykehus og skoler, og smerten i blikket til mennesker som har mistet alt.

Natt til 18. mars kom nyhetene om at Israel hadde brutt våpenhvilen i Gaza.

«Det er ingen fred i sikte», skriver VGs kommentator Per Olav Ødegård.

Den originale planen for våpenhvile, som ga små glimt av håp til palestinerne, falt fra hverandre.

Benjamin Netanyahu sier at dette bare er starten, og at de ikke vil stoppe før alle militære mål har blitt nådd.

Han sa at ingenting kan stoppe Israel fra å nå sine mål. Og at de nyligste angrepene bare er begynnelsen.

VGs journalist i Gaza beskriver det slik: «Overlevende skriker ut i smerte, drepte og skadede dyttes frem på kjerrer bak hester. Andre bæres av overlevende familiemedlemmer».

Gazas helsemyndigheter rapporterer om at 970 er drept i løpet av to dager med israelske angrep.

FNs UNICEF skriver i en uttalelse at «Angrepene utgjør en av verste enkeltdagene når det kommer til antall døde barn det siste året».

Jeg må innrømme at jeg til tider har unngått å lese nyhetene. Fordi jeg blir så sint og lei meg, og ofte helt nummen.

Det er så lett å bli apatisk til alt som skjer i verden. Å slutte å bry seg, fordi det rett og slett blir for mye.

Du har sikkert gjort det selv. Valgt det enkle og lette fordi alle nyhetene har vært for overveldende.

Det er ikke rart mange heller velger å titte på TikToker og reels om hudpleie, reisetips og hvor vi kan finne «byens beste boller».

Andre skifter kanal på TV-en, fordi det eneste på skjermen var brutale krigsbilder.

Eller bytter samtaleemne med unnskyldningen: «Kan vi ikke prate om noe litt mindre dystert?»

Det kan føles som et slags pusterom når lidelsene i verden er så store.

Unngår du nyheter for å slippe ubehag?aJa, oftebNei, aldricNoen ganger

Det er så enkelt å unngå alt som er vanskelig, fordi vi ikke liker følelsene det vekker hos oss.

Selvfølgelig har du ikke lyst til å lese nyhetene, for det er smertefullt å se så mye lidelse.

Men vi kan ikke slutte å bry oss, vi kan ikke skru helt av.

For det er mennesker som lider, som trenger at vi blir rasende når internasjonal lov svikter dem.

De trenger støtten vår når mektige politikere undertrykker dem, eller de blir ofre for katastrofer de ikke kan flykte fra.

De trenger oss når de mister alt de eier, og foreldre fortvilet holder rundt kroppene til de døde barna sine.

Vi som er så heldige å bo i Norge har et ansvar for å støtte dem som ikke er like heldige.

Vi er heldige som står utenfor og ser på, for i en annen verden kunne det ha vært oss.

Det er så klart lov å ta pauser, men vær så snill, hold deg oppdatert.

Vi har en mulighet til å gjøre forskjell.

Det kan vi gjøre ved å være oppmerksomme, snakke om bruddene på menneskerettighetene, og om angrepene på demokratiske verdier.

Å tro at vi ikke kan gjøre en forskjell er det farligste du kan la deg selv bli overbevist om. For det er mennesker som er helt avhengig av at vi bryr oss.

Så vær så snill, ikke la nyhetstrettheten vinne. Les, lær, søk opp informasjon.

Og husk at det er bedre å lese én sak enn ingen.

Det er det minste vi kan gjøre nå.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article