Kilder til E24: Dagligvare­kjedene tapte klagesak om milliardgebyr

Konkurranseklagenemnda opprettholder vedtaket i prisjegersaken.

Prisjegersaken er et spørsmål om milliarder av kroner. Foto: Lise Åserud / NTB

Saken oppdateres.

Konkurransetilsynet vedtok i fjor gebyrer på totalt 4,9 milliarder kroner til NorgesgruppenNorgesgruppenStår bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. , Rema 1000 og Coop. Kjedene klagde umiddelbart på vedtaket.

Saken handler om kjedenes bruk av utsendinger, såkalte prisjegere, som sjekker prisene i konkurrentenes butikker. Dette mener Konkurransetilsynet at har vært så systematisk og omfattende at det har skadet konkurransen – og gått på bekostning av forbrukerne.

Tre kilder med kjennskap til saken forteller til E24 at Konkurranseklagenemnda torsdag har besluttet å opprettholde vedtaket. Dermed har kjedene gått på nok et nederlag.

Saken vil imidlertid ikke stoppe her. Alle dagligvarekjedene har vært klare på at de vil ta saken til rettssystemet om nødvendig.

– Jeg tror dette havner i retten, siden saken er såpass kompleks. Det er ikke så rart at Konkurranseklagenemda konkluderer som de gjør. Jeg heier på dem, og det er tydelig at lederne i dagligvarekjedene har trengt en kraftig oppvekker, sier matforsker i Alo Analyse, Ivar Pettersen, til E24.

– Hvem får regninga?

– Min konklusjon er at dette ikke påvirker prisene ut til forbrukerne. Om dette blir stående, er det en engangsutgift. 4,9 milliarder kroner hver er ikke all verden når det har gått over så mange år. Det som betyr noe for prissettingen i butikken er varekostnadene og etterspørselen fremover. Ikke en sak som denne, sier Pettersen.

Håndscannere

Prisjegersaken dreier seg om hvordan de store dagligvarekjedene har fotfulgt konkurrentene på pris.

Det var i 2011/2012 at Norgesgruppen, Rema og Coop lagde en formalisert avtale om å kunne sjekke hverandres priser. Man åpnet for at en prisjeger kunne være 20 timer i uken i enhver av konkurrentenes butikker.

Der gikk de rundt og skannet vare etter vare med en håndholdt maskin. Informasjonen ble sendt til arbeidsgiver, som deretter kunne velge å matche prisen.

Dette mener Konkurransetilsynet at skjedde så systematisk, og i et slikt omfang, at det skadet konkurransen.

Siden et priskutt hos én kjede nesten umiddelbart ble fulgt opp av tilsvarende priskutt hos de to andre, har det vært lite å vinne på å presse prisene nedover, ifølge tilsynet.

De mener det ikke er nødvendig å bevise direkte koordinert prising. Milliardgebyrene baserer seg på at samarbeidet hadde konkurransebegrensende virkning.

Konkurranserettsekspert Erling Hjelmeng har uttalt til E24 at han synes tilsynets sak er «litt ullen».

– Etter vedtaket har spørsmålet vært: Hva er det kjedene egentlig må slutte med? Ifølge tilsynet kunne de ikke fortsette som før, med det samme omfanget, men hvor er det grensen går?