2 hours ago
1
Meninger
Kommentar
Møtet i Washington endte trolig ikke i utskjellinger og spetakkel, men Trump insisterer fortsatt på å herske over verdens største øy.
Utdannet historiker. Pappa til fire gutter. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.
INGEN AVKLARING: – Jeg står ikke her og sier «Peace in our time» sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, som møtte USA-lederne Vance og Rubio sammen med sin grønlandske kollega Vivian Motzfeldt. Foto: OLIVER CONTRERAS / AFP / NTBDet verst tenkelige resultatet ble avverget i møtet mellom Danmark, Grønland og USA. Det ble ikke fremmet et fait accompli, altså ufravikelige krav fra amerikansk side. En slags prosess er i gang.
Men Grønlandssaken er likevel alt annet enn løst.
Tvert imot: Alvoret er like stort som det var før Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands minister for utenrikspolitiske saker Vivian Motzfeldt møtte J.D. Vance og Marco Rubio i Eisenhower-bygningen i Washington.
Uenighetene er fundamentale, vi er enige om å være uenige, og møtet var etter omstendighetene gode og det ble ingen «Zelenskyj-situasjon», sa ringreven Løkke Rasmussen etter møtet.
Men ingen verdens ting tyder på at Trump har tenkt å backe ut. Presidenten vil ha Grønland.
Som Løkke sa til danske reportere: «Trump var ikke med på møtet, men hans ånd svevde over det hele.»
Mens møtet pågikk delte Det hvite hus et AI-illustrasjon der presidentens syn på saken ikke var til å ta feil av.
Litt tid har danskene skaffet seg. På nesten «norsk vis» har de klart å få en viss utsettelse av det utenkelige – at USA tar land fra en Nato-alliert.
Svaret: En arbeidsgruppe. «For å diskutere veien videre».
Inntil videre har man altså fått prosessen inn i en slags diplomatisk løp. Det er viktig. De skal snakke sammen. De kan bryne argumenter på hverandre. Men ingenting er forpliktende.
Og alle venter på neste tweet fra presidenten.
Det sterkeste øyeblikket i pressemøtet i etterkant, var da Vivian Motzfeldt henvendte seg til sine egne på grønlandsk.
For dette absurde teateret har skapt masse frykt og redsel blant den lille befolkningen på den store øya.
Situasjonen er muligens ikke like høyspent nå som før møtet. Men om dette kan løses på fornuftig vis er stadig like uvisst.
For Trumps narrativ – som Lars Løkke Rasmussen stadig henviste til – ligger fast: USA trenger Grønland for sin nasjonale sikkerhet. Fordi, som presidenten stadig og helt ubegrunnet påstår, det er russiske og kinesiske skip nær sagt i hver en vik på øya.
For dette er slettes ikke sant.
Kinesiske krigsskip er ifølge den danske utenriksministeren ikke observert i grønlandske farvann på over et tiår. Og USA har alle muligheter til å øke sitt nærvær på Grønland – uten å ta kontrollen over øya og gjøre den til USAs 51. stat.
FØRSTE REAKSJON: – Vi har et godt forhold til Danmark, men vi trenger Grønland, sa Trump til reporterne i Det hvite hus etter møtet. Foto: Alex Brandon / AP / NTBLøkke understreket om og om igjen at Danmark og USA er svært nære allierte, og har vært det lenger enn noen andre land i verden, som han sa.
Men det går altså en rød linje: Grønland er en del av Riksfellesskapet, altså kongeriket Danmark.
Så der står saken, uløst og like uvirkelig som den har vært siden Trump igjen inntok Det hvite hus for et drøyt år siden og ikke la skjul på sine arktiske ambisjoner.
Amerikanere flest vil ikke at øya skal tas med makt. Grønland er overhodet ikke viktig for Trumps velgere.
Dette er Trumps personlige prosjekt. 14. juni fyller han 80 år.
Ønsker han «gi» Grønland i bursdagsgave til seg selv?
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)