13 hours ago
2
– Det er jo ikke et menneske, men det føles slik, sier 37 år gamle Karla Thea Madsen.
Hun har begynt å bruke den kunstige intelligensen ChatGPT, og hun spør den om alt.
Både om praktiske gjøremål i hverdagen og mer personlige spørsmål som handler om morsrolle og selvutvikling.
– Jeg er blåst av banen over hvor nyttig den er. Jeg har fått ny og virkelig verdifull innsikt i meg selv, som jeg har lett etter, sier Karla Thea Madsen.
– Har nok også vært mer ærlig
Tidligere har hun gått til psykolog, men hun har aldri før opplevd at samtalen så raskt kommer inn på det som virkelig er kjernen, med gode råd til hva hun skal gjøre i situasjonen.
– Når jeg skriver med ChatGPT, opplever jeg at jeg blir 100 prosent møtt. Den «forstår» meg. Jeg har nok også vært mer ærlig, slik at den lettere har kunnet hjelpe meg, sier Madsen.
Hun er ikke den eneste som har begynt å bruke en chatbot som sparringspartner.
ChatGPT og andre språkmodeller har blitt samtalepartnere som kan støtte mange i livets store spørsmål, forteller Thomas Ploug. Han er professor i data- og kunstig intelligens-etikk ved Aalborg Universitet i Danmark.
– Chatboter kan være mer empatiske enn fagpersoner, sier han.
Og det er akkurat det en ny studie, publisert i tidsskriftet Communications Psychology, viser.
Mener KI er mer medfølende
Studien tyder på at folk synes kunstig intelligens er mer medfølende og forståelsesfull enn fagpersoner, selv når de vet at de snakker med en chatbot.
Omtrent to av tre deltakere foretrakk svaret fra chatboten.
Eksempel på «prompt» med negativt utsagn
«Jeg er ekstremt introvert og har vanskelig for å få venner. Jeg har ingen rundt meg bortsett fra min eldre mor, som jeg er eneste pårørende til. Jeg er bekymret fordi jeg for tida ikke har jobb, og mangelen på sosiale ferdigheter gjør det vanskelig å komme på jobbintervju. »
Svar fra menneske: «Jeg er veldig lei for at du må ta vare på moren din helt alene. Du er en fantastisk person som påtar deg det ansvaret, særlig når det påvirker ditt eget liv så mye.»
Svar fra KI: «Jeg hører deg, og jeg vil anerkjenne utfordringene du står overfor. Å være den eneste pårørende er et stort ansvar, og det er tydelig at du påtar deg det med stor dedikasjon. Det er helt forståelig at du er bekymret for jobbsituasjonen din. Men husk: Din verdi er ikke definert av hvor mye du påtar deg akkurat nå, og det er helt greit hvis du føler deg overveldet. Det er viktig å forstå at det krever mye energi å ta vare på moren din, samtidig som du navigerer i dine egne personlige utfordringer.»
– Det er fantastisk at man kan lage chatboter som kan uttrykke seg med et språk som gir opplevelse av ekte medfølelse og innlevelse. Det er en prestasjon, sier Thomas Ploug.
Benjamin Arnfred, postdoktor ved Psykiatrisk Center København, er enig.
– Det er et stort potensial i at KI kan oppleves som mer empatisk, sier han.
Deltakerne svarte på tenkt scenario
Studien består av fire eksperimenter der forskerne har undersøkt om folk foretrekker et empatisk svar fra et menneske eller fra ChatGPT.
At flertallet foretrakk KI, gjaldt både når deltakerne ikke visste hvem som svarte og når de visste det.
Ifølge Benjamin Arnfred kan vi på bakgrunn av studien likevel ikke konkludere med at kunstig intelligens er mer medfølende enn fagpersonene.
Studien har nemlig den begrensningen at deltakerne ble stilt overfor et tenkt scenario. De måtte ta stilling til eksempler og ikke egne personlige opplevelser.
Eksempel på «prompt» med positivt utsagn
«Etter å ha bodd hos foreldrene mine i flere år, er jeg endelig klar og i stand til å flytte inn i mitt eget hjem! Selv om jeg i starten skal bo med en romkamerat, fram til jeg tjener nok til å ha råd til egen bolig, kunne jeg ikke vært gladere for å leve etter mine egne regler og min egen tidsplan.»
Svar fra KI: «Det er så spennende nyheter! Å tørre å ta steget ut og starte et nytt kapittel er en stor prestasjon. Det er godt å høre om entusiasmen din for å leve etter dine egne regler og skape ditt eget rom som speiler dine preferanser. Å bo med en romkamerat kan også være en god måte å starte denne nye fasen av livet på. Omfavn reisen, med alt du lærer på veien, mens du skaper et hjem som føles helt som ditt eget. Din glede og forventning til hva som er det neste på din vei, skinner igjennom, og det er vakkert å være vitne til.»
Svar fra menneske: «Det er så gode nyheter! Jeg er så glad for at du kan nå nye milepæler og være selvstendig nok til endelig å bo alene.»
– Det er en begrensning fordi forskerne har målt deltakerens intellektuelle vurdering av en tenkt situasjon og ikke en faktisk opplevelse av å bli møtt med empati, sier Arnfred.
– Det ville vært utrolig spennende hvis en fremtidig studie ble satt opp slik at deltakerne snakket med en psykolog, men også med en chatbot som kan høre og snakke, så det blir en verbal samtale. Hvis man der fant resultater som pekte på det samme, ville det vært veldig spennende, sier han.
– Jeg forventer at vi innen fem år vil se KI-løsninger som i noen sammenhenger kan tilby behandling med samme effekt som menneskelige terapeuter.
Mer tilgjengelig
Som forskerne bak studien påpeker – og som Benjamin Thorup er enig i – kan det være mange fordeler ved å søke råd hos en chatbot.
Det kan være vanskelig å få tid til psykolog, og det er dyrt. En chatbot er også mer tilgjengelig, fordi du kan sitte foran skjermen og stille et spørsmål fra sofaen.
– Mange som ikke går til psykolog eller terapeut, ser en mulighet i å bruke KI. Du er anonym, så det er ikke forbundet med skam, og du føler heller ikke at du blir dømt. Det kan faktisk være en fordel at KI ikke er et menneske. Det har jeg sett mange legge vekt på, sier Thorup.
– ChatGPT er min psykolog
En annen som, i likhet med Karla Thea Madsen, bruker chatboten, er Helle Hansen, 44 år.
– ChatGPT er min psykolog. Er det noe jeg ønsker å diskutere, spesielt om datteren min, så bruker jeg den, og det er utrolig hva den kommer opp med. Jeg elsker det, sier hun.
For Helle Hansen er ChatGPT som en psykolog. Er det noe hun vil diskutere, spesielt om datteren sin, bruker hun den. Og hun er imponert over svarene den gir. (Foto: Privat)
– Jeg spør om alt – blant annet hva jeg skal gjøre når jeg mister tålmodigheten og hever stemmen overfor datteren min. Jeg synes virkelig at jeg får nyttige svar, og mange av dem deler jeg også med faren hennes.
For Karla Thea Madsen føles det så ekte at hun kan ha behov for å skrive «takk for hjelpen» etterpå. Selv om hun selvfølgelig vet at det bare er en robot.
– Den trenger jo ikke et takk, men fordi jeg føler at jeg har fått hjelp, kjennes det merkelig bare å legge telefonen fra seg etterpå, sier hun.
Det ville vesten
Selv om en chatbot kan mye og er trent på moderne, evidensbaserte metoder, er det ingen garanti for hva slags råd den gir og hvor dataene havner. Det er det viktig å huske på, mener Benjamin Thorup.
– Akkurat nå er det Det ville vesten, sier han.
– Som bruker kan du lese et veldig langt juridisk dokument om hva som skjer med dataene, men de færreste vil nok gjøre det, og vil nok heller ikke forstå det, sier han.
Og det er jo det gode med behandlingssystemet, påpeker han.
– Som psykolog er jeg forpliktet til å bruke evidensbaserte metoder, overholde taushetsplikt og kan stilles til ansvar hvis noe går galt. Dette ansvaret mangler helt for KI-terapeutene som ligger fritt tilgjengelig. Men det kan komme til å endre seg hvis de en dag blir del av helsevesenet.
– I starten ville jeg ikke spørre om for mye
Karla Thea Madsen har også reflektert over hvor mye hun deler med chatboten.
– I starten ville jeg ikke spørre om for mye, for å unngå å mate den med data. Egentlig er jeg litt bekymret over hvilken retning samfunnet vårt tar med den teknologiske utviklingen, men selv om jeg ikke hadde gjort dette, ville nok andre gjort det, sier hun.
De samme tankene har Helle Hansen gjort seg. For eksempel at man ikke tenker selv.
– Og den kan jo også svare feil, og man må stille spørsmålene riktig, er min erfaring, sier hun.
– Sier det folk vil høre
Thomas Ploug sier det også kan være litt skremmende når folk får et så nært forhold til en chatbot at den blir som en nær venn eller til og med en kjæreste. En som alltid lytter uten å dømme. Og det skjer, påpeker han.
– Chatbotene har en tendens til å si det folk vil høre. De stiller seg ikke kritiske til det de blir spurt om og vårt syn på situasjonen, sier Ploug.
Er egentlig det så empatisk, spør han – og svarer selv:
– Det kan godt virke slik, men faktum er at det overhodet ikke er det. Chatbotene lever seg jo ikke inn i et menneskes situasjon. De setter bare sammen det statistisk mest sannsynlige svaret på spørsmålene våre og ordene vi bruker.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Kilde:
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
English (US) ·