Kan vinne historisk Oscar-pris: – Filmen er for politisk for USA

4 hours ago 2

Kortversjonen

Dokumentaren «No Other Land» viser palestinske og israelske aktivister som dokumenterer konflikter på Vestbredden.
Filmen er nominert til Oscar, men sliter med å bli plukket opp av amerikanske distributører.
Produsentene håper en seier vil gi filmen nødvendig politisk oppmerksomhet.

– Det har aldri skjedd før at en film som har vunnet over 65 priser internasjonalt, og er blitt nominert til Oscar for beste dokumentar, ikke er blitt plukket opp av amerikanske distributører, sier produsent Bård Kjøge Rønning til VG.

– Det viser hvor betent temaet er. Filmen er for politisk for USA, utdyper han.

Rønning har nettopp ankommet Los Angeles sammen med medprodusent Fabien Greenberg da VG treffer dem i Sunset Boulevard i West Hollywood.

– Vi er veldig spente. Det er en stor begivenhet å være her med en film nominert til Oscar, forteller Greenberg.

Dette mente VGs anmelder: Derfor fikk filmen terningkast 5

Norske filmer i Oscar-utdelingen

Norge har aldri vunnet prisen for «Beste fremmedspråklige film», men gjennom årene har det blitt seks nominasjoner:

«Ni liv» (1957), «Veiviseren» (1987), «Søndagsengler» (1996), «Elling» (2001), «Kon-Tiki» (2012) og «Verdens verste menneske» (2021).

Natt til mandag kan de to filmskaperne, som driver selskapet Antipode Films, bli historiske i norsk filmsammenheng: Ikke siden 1951 har en norskprodusert film vunnet Oscar i kategorien beste dokumentar.

Den gangen var det den svensk-norske dokumentarfilmen Kon-Tiki, om Thor Heyerdahls legendariske ferd, som vant.

Rønning og Greenberg er produsenter på filmen «No Other Land», et unikt samarbeid mellom palestinske og israelske aktivister og dokumentarister.

– For oss har dette vært et altoppslukende prosjekt som vi har jobbet med på idealistisk vis, siden vi har så tro på betydningen av budskapet i filmen, forklarer Rønning.

To norske nominasjoner i årets Oscar-fest: Les mer om filmene her

Filmen viser hvordan palestinske Basel Adra og israelske Yuval Abraham dokumenterer kampen mot den israelske hæren, og mot voldelige israelske bosettere, i fjellandsbyene Masafer Yatta, på den okkuperte Vestbredden.

Der har lokale palestinere gjennom årtier kjempet for å beholde sine hjem, i et område som den israelske staten har bestemt at skal være et militært treningsområde.

Med kamera og mobiltelefoner filmer aktivistene svært tett på når familie etter familie fordrives og bulldosere fra militæret river ned hjem og skoler.

– De ødelegger oss sakte. Hver uke, et hus. Hver uke må en familie bestemme seg: Holde ut, eller forlate sitt hjem, sier Basel under filmen.

Filmen viser hvordan det israelske militæret jager filmskaperen, og arresterer hans far, som også er aktivist.

– De føler hat mot meg fordi jeg tar min telefon eller mitt kamera og filmer deres forbrytelser, sier Basel.

De to vennene lever ulike liv: Basel under militær okkupasjon; Yuval som fritt kan forlate området.

Etter at filmen vant pris ved Den internasjonale filmfestivalen i Berlin, og de to holdt en flammende tale som gikk viralt verden rundt, har Yuval blitt drapstruet av høyreekstreme israelere.

Under filmen stemples Yuval som en forræder mot det jødiske folk.

– Som israeler er det viktig for meg å understreke at vi ikke kan ha sikkerhet, før palestinerne får frihet, svarer han.

– Det som gjorde filmen så unik er vennskapet mellom de hovedpersonene, forklarer produsent Greenberg.

Filmen er basert på tusenvis av timer filmet gjennom flere årtier, klippet sammen av fire filmskapere i en hule i Vestbredden. Rønning og Greenberg har vært rådgivere fra Norge.

– Vi satte punktum for filmingen den 5. oktober 2023, forteller Rønning.

To dager senere gjennomførte Hamas og andre palestinske grupper terrorangrepet på Israel som igjen utløste krigen i Gaza.

– Først trodde vi filmen ville fremstå som utdatert, men de tragiske hendelsene i Gaza har i stedet gjort den ekstra aktuell, forklarer Greenberg.

– Den personlige historien, som samtidig gir et historisk bakteppe, er blitt viktig for forståelsen av det som skjer i Midtøsten, tror Rønning.

I USA er filmen vist på kino i en rekke storbyer, men den er fortsatt ikke plukket opp av noen av de store distributørene som Netflix, Max eller Amazon Prime.

– Hvis filmen vinner vil det gi filmskaperne verdens største scene, og da planlegger Basel og Yuval å holde en svært politisk tale, sier Rønning.

– Hvis vi vinner, blir det en så stor hendelse at filmen vil få tiltrengt politisk oppmerksomhet her. Vinner den Oscar, så må selv president Donald Trump se filmen, legger han til.

– Vi håper at filmen kan bidra til å endre det politiske synet her, selv om vi vet det er krevende, supplerer Greenberg.

I møtet med den israelske overmakten, gjør de lokale beboerne i dokumentaren det de kan for å stå imot.

– De vil ikke lykkes, tross all deres styrke vil de feile. De vil aldri tvinge palestinerne vekk fra sitt land, sier Basel.

Men mot slutten av filmen er likevel de fleste landsbyene blitt jevnet med jorden og beboerne fordrevet.

Og vennskapet mellom Yuval og Basel settes på prøve.

– Basel er blitt boende i Masafer Yatta, og fortsetter å dokumentere. Yuval jobber sammen med ham, og båndet mellom dem er blitt enda sterkere, forteller produsentene.

Denne helgen kan filmen sees på 83 kinoer i Norge, samtidig som Basel, de øvrige palestinske filmskaperne og deres familier har lagt ut på deres første reise utenfor Vestbredden.

– Vi har jobbet døgnet rundt med å skaffe visum og utreisetillatelser. Tretten palestinere og tolv israelere kommer hit til Hollywood og Oscar-utdelingen, forteller Rønning.

Read Entire Article