Kan vi ikke bare holde oss til jobb?

Stolt og ydmyk over å kunne melde at jeg brenner for de kjedelige Linkedin-meldingene. Foto: Dado Ruvic / Reuters

Nytt år og nye muligheter. Jeg er stolt, ydmyk og allerede lei av personlige grinehistorier.

Dette er en kommentar

2026 startet ikke slik jeg hadde håpet.

Jo da.

Jeg elsker jobboppdateringer og bildedumper fra konferanseutsatt sektor på Linkedin i januar.

Men kan vi ikke nå i det nye året bare bli enige om at clickbait-titler, løpeturer, skiturer og syke barn ikke har noe på Linkedin å gjøre?

På Facebook og Instagram er vi vant til å se feriebilder, barnebursdager og personlige beretninger. Men la det forbli der.

Linkedin begynte bra.

Ja, det er mye skryt av prestasjoner, avanserte arbeidstitler, «stolt & ydmyk», hvem som er knyttet til hvem og alt det der.

Men det har handlet om arbeidsliv, jobboppdateringer, fag og kalde fakta. Upersonlig og fint.

Det siste året har trenden gått i en mykere retning.

Jeg tar selvfølgelig et forbehold om at algoritmene gir meg det jeg er svak for, men likevel og kanskje nettopp derfor også.

Jeg er svak for det svake, men egentlig vil jeg ha en feed som sier «skjerp deg, skriv ferdig den kommentaren, slutt å lese historier som gir deg klump i halsen og tårer i øynene».

Jeg vil ha videresendt interessante artikler fra tidsskrifter for spesielt interesserte i et eller annet som jeg ikke har funnet frem til selv. Jeg vil se hvilke rapporter, saker, arrangementer folk i mitt nettverk engasjerer seg i.

Jeg vil gjerne se hva selskapet ditt driver med og hvordan dere gjør det, og ja, jeg vil se hvem som jobber hvor.

Og i selvhjelpskategorien tar jeg gjerne noen tips for bedre effektivitet, mindre prokrastinering og effektiv møteledelse på jobb.

Uhøytidelig forskning (les: skrolling en tirsdag i januar) viser at foredragsholdere, gründere og kommunikasjonsfolk er ekstremt glade i å vise «hele mennesket» på Linkedin. Analytikere, fagfolk og forskere er tørre.

Jeg liker et tørt Linkedin.

Jeg er ikke interessert i å vite hva du lærte av to uker avlogget på Bali. Eller dine refleksjoner etter en spasertur gjennom Oslo sentrum. Eller dine følelser etter 15 runder rundt Bislett med en toppleder.

Kaldt, hardt og kynisk? Ja, kanskje det. Men kan ikke LinkedIn bare være det?

Jeg er fullstendig klar over at personligheten vår og den vi er på fritiden ofte også sier noe om hvordan vi er profesjonelt på jobb. Store hendelser preger oss både hjemme og på jobben, det er viktig å koble helt av for å prestere bedre og man blir ofte inspirert av å møte folk, sånn generelt.

Og ja, jeg vet at om noen deler av sin ned- og opptur, så kan andre lese det, og når det blir deres tur til å møte en nedtur, så kan de tenke at «å, ja, men dette skjedde også med XXX, så dette skal jeg også klare».

Det er livet.

På Linkedin er dette nå blitt selvfølgeligheter pakket inn i kulepunkter som skal få oss til å klikke og skrolle, med teite emojis og tomme slagord.

Kom deg ut av hjemmekontoret og møt folk. Det løser mye.

Og så kan vi holde livets oppturer på Instagram og nedturene på Facebook. Alt jeg ønsker er at Linkedin forblir den ene sosiale appen man kan sjekke på jobben uten å føle at man skulker.