Kan holde prisveksten oppe: – Vi har to alvorlige utfordringer

Sjeføkonom er urolig for at Norge har blitt «for billig» sammenlignet med utlandet.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, er bekymret for inflasjonen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

– Vi har to alvorlige utfordringer, og de henger sammen, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.

I begynnelsen av juli la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem inflasjonstallene for juni, som kom inn omtrent som Norges Bank ventet på forhånd.

Kjerneinflasjonen kom inn noe høyere enn ventet blant økonomer på forhånd, på 3,1 opp fra 2,8 prosent i mai.

Norges Banks mål er en kjerneinflasjon over tid på 2 prosent – i kombinasjon med lav arbeidsledighet.

Mens sjeføkonomer trakk frem at det nå ligger an til nok et rentekutt fra Norges Bank når rentekomiteen møtes igjen i september, varsler Andreassen om to trekk i norsk økonomi som kan holde inflasjonen oppe:

• For høy lønnsvekst. Mens lønnsveksten i Norge var på 5,6 prosent i fjor og ligger an til rundt 4,5 prosent i år, var produktivitetsveksten i næringslivet på 1 prosent.
• Norge kan ha blitt «for billig» både i forhold til priser og lønninger i andre land.

– Det er dette som er det viktige. Inflasjonstallene fra måned til måned svinger mye, sier Andreassen.

Mener lønnsveksten må ned

Produktivitetsveksten i Norge, som kan beskrives som hvor mye produksjon man får ut av hver time med arbeidsinnsats, har vært på vei nedover i Norge de siste årene.

Utviklingen har gått i takt med internasjonale trender, og Finansdepartementet spår lav produktivitetsutvikling også i årene fremover.

På sikt vil det føre til at bedriftene kompenserer ved å øke prisene hvis kostnadene de har til lønn, øker mer enn hva de får betalt per enhet som blir produsert.

– Over tid er prisveksten i økonomien nær denne kostnadsveksten i bedriftene, sier sjeføkonomen.

Han antar at den i år vil ligge på rundt 3,5 prosent, altså at produktivitetsveksten kommer inn på 1 prosent mens lønnsveksten er på 4,5 prosent.

– Lønnsveksten må ned eller veksten i produktiviteten betydelig opp hvis prisveksten skal være lav på sikt, sier Andreassen.

I sin Pengepolitiske rapport, som kommer ut fire ganger i året og inneholder sentralbankens prognoser, skriver Norges Bank følgende:

«Vi venter at høy lønnsvekst og svak produktivitetsvekst vil bidra til å holde prisveksten oppe en stund fremover».

– Urolig

Siden 2019 har den norske kronen falt rundt 15 prosent mot euro, samtidig som prisveksten i eurosonen har vært på i overkant av 20 prosent.

Andreassen anslår at for en europeer i Norge har vi målt i euro blitt 6 prosent dyrere6 prosent dyrereKronekursen har falt mye de siste årene, rundt 15 prosent mot euro siden 2019. På tross av det har ikke prisveksten i Norge vært høyere enn i våre naboland og handelspartnere i denne perioden. I både Norge, Eurosonen, Sverige, Storbritannia og i USA har konsumprisene steget 22 – 24 prosent i løpet av tiden med høyere inflasjon. .

– Det betyr ikke at norske priser har blitt lavere enn i utlandet, men at Norge har blitt mye billigere enn normalt. Målt mot våre handelspartnere samlet er vi rundt 15 prosent billigere enn gjennomsnittet siden 1990. Og da kronen var sterk for 10–15 år siden, var vi 10 prosent over et «normalt» nivå, sier han.

– Hva som er det «riktige» forholdet mellom prisnivået Norge og i utlandet vet vi ikke sikkert, men jeg er urolig det norske prisnivået nå er for lavt, sier sjeføkonomen.

Tilsvarende er norske lønninger i dag mye lavere i forhold til lønnsnivået hos våre rike handelspartnere enn de har vært på lenge.

Kronekursen har falt, uten at lønnsveksten i Norge har vært høyere enn i utlandet.

– Når ting ikke er i likevekt, settes det altså i gang økonomiske mekanismer. Vi kan ha blitt «for billige». Kronekursen kan styrkes. Skjer ikke det, vil lønnsveksten bli høyere enn i utlandet en periode, sier han.

Norges Bank venter at den internasjonale prissmitten har kommet ned fra toppen, og nå er på et lavt nivå.

Store overskudd

I Norge forhandles det om lønn gjennom den såkalte frontfagsmodellen. Den går ut på at industrien som er utsatt for konkurranse internasjonalt, forhandler om lønn først.

Ideen bak er at lønnsveksten ikke skal bli for høy for den sektoren, som da vil bli mindre konkurransedyktige i møtet med utlandet. Etter at frontfagene har handlet frem sin ramme, forhandler resten av arbeidslivet om lønn.

De siste årene har lønnsomheten i industrien, blant annet på grunn av høye råvarepriser og den svake kronen.

– Selv uten frontfags-modellen ville lønnsveksten bli høy, fordi industrien som går bra, vil etterspørre mer arbeidskraft og bedriftene her ville by opp lønningene for å få tak i folk, og resten av næringslivet måtte svare for å beholde sine ansatte. Og når lønnsveksten blir høy, blir prisveksten også høy, med mindre veksten i produktiviteten blir høyere, sier sjeføkonomen.

Han viser til at driftsresultatene som andel av verdiskapingen i bedriftene i industrien som konkurrerer med utenlandske bedrifter, aldri har vært høyere enn de har vært de par siste årene.

– Andelen av verdiskapingen som går til lønnstakerne, har aldri vært lavere, sier han.