Kan forsinke Norges Banks planer: – Kutt i mars er kanskje også for tidlig

Forventningene til rentekutt i USA trekker stadig lenger ut i tid.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell på en pressekonferanse i desember i fjor. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Kort tid etter at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) kuttet renten med 0,5 prosentpoeng i september, ventet et flertall i markedet at det kommende møtet i november ville by på et like stort kutt.

Nå prises det inn et «enkelt» kutt på 0,25 prosentpoeng med 95 prosent sannsynlighet, ifølge CME FedWatch Tool. De resterende prosentene tror renten vil forbli uendret.

I tillegg har flere Fed-topper denne uken signalisert at de foretrekker et roligere tempo i rentekuttene fremover.

Forventninger om høyere prisvekst

Årsaken er først og fremst sterke amerikanske nøkkeltall, forklarer makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken.

– De har ført til at renteforventningene har steget markant i oktober. Samtidig ser det ut til at arbeidsmarkedet holder seg stabilt, sier hun til E24.

Amerikanske jobbtall for september kom inn langt sterkere enn ventet. Tallene påvirker også rentemarkedet i Norge. Neste uke kommer tallene for oktober, som kan være med å trekke renteforventningene opp eller ned avhengig av hvordan de lander.

Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken. Foto: NTB / E24

En annen faktor er prisveksten.

– Den ser ut til å holde seg under kontroll, men markedet priser inn økte inflasjonsforventninger. Det skyldes hovedsakelig at sannsynligheten for en Trump-seier i presidentvalget har økt, sier Alsvik.

Hun peker på at presidentkandidat Donald Trumps politikk er ventet å være mer inflasjonsdrivende enn den motparten Kamala Harris vil føre.

– Vi har gått fra en situasjon der markedet har vært på vippen om et nytt dobbeltkutt, til en situasjon hvor det er usikkerhet om det blir rentekutt på hvert av de resterende rentemøtene i år, sier Handelsbanken-økonomen.

Mindre resesjonsfrykt

At den amerikanske økonomien går godt og ikke nødvendigvis har behov for drastiske rentekutt med det første, underbygges også av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som kom tirsdag.

Der ble utsiktene for USAs økonomi i 2024 og 2025 hevet.

– Bedre makrotall fra USA har redusert resesjonsfrykten og sannsynligheten for flere raske rentekutt, skrev seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets i en oppdatering torsdag.

Også han knytter de økte renteforventningene til at sjansen for en Trump-seier ser ut til å ha økt.

– Kan få en ytterligere «boost»

Samtidig antydet løypemeldingen «Beige Book» onsdag at den amerikanske økonomien fortsetter å bremse opp, tross sterke nøkkeltall. Sammendraget kommer ut åtte ganger i året og gir en oversikt over tilstanden i den amerikanske økonomien.

– Historisk har den vært noe Powell (USAs sentralbanksjef Jerome Powell, journ.anm.) legger vekt på, sier Alsvik.

– Hva er grunnen til at denne peker i motsatt retning av de siste nøkkeltallene?

– 9 av 12 distrikter rapporterte om flat eller fallende aktivitet. I tillegg viste rapporten at etterspørselen etter arbeidskraft har falt og ansettelsesfokuset er på erstatninger i stedet for vekst. Det er i sterk kontrast til arbeidsmarkedsrapporten i september som viste til større enn ventet økning i payrolls og en arbeidsledighetsrate som falt. Helt på marginen har det dempet bekymringen for at det ikke blir et nytt kutt i november.

Samtidig oppgir mange i næringslivet at de holder igjen ansettelser og investeringer på grunn av usikkerhet rundt presidentvalget.

– Vi kan få en ytterligere «boost» når resultatene er inne, konkluderer Nordea-analytikere i et notat.

De mener det er større sjanse for at Fed dropper ett eller to av de fire rentekuttene de venter frem mot sommeren 2025, enn at de legger til et ekstra.

– Som en uvelkommen eks

De økte renteforventningene viser seg også i stigende renter på amerikanske statsobligasjoner.

– Som en uvelkommen eks som dukker opp på de minst passende steder og nekter å forlate, har også avkastningen på statskassen kommet tilbake og er i ferd med å bli markedsaktuell, skrev CNBC denne uken.

Onsdag steg den amerikanske «tiåringen» over 4,2 prosent for første gang siden juli. Siden har den falt noe tilbake, men ligger fortsatt betydelig høyere enn i slutten av september:

Utviklingen i renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, også kalt «verdens viktigste rente», de siste 30 dagene. Foto: Skjermdump fra Infront

I tillegg har den amerikanske valutaen styrket seg på bred front. Dollarindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden juli, viser tall fra Infront.

– Høyere renteforventninger bidrar til å trekke dollaren opp, sier Alsvik.

Det svekker den norske kronen, som søndag handles for 10,97 kroner.

– Kronen er nå svakere enn hva Norges Bank har antatt, noe som gjør det vanskeligere for sentralbanken å sette ned renten.

Handelsbanken venter et kutt på 0,25 prosentpoeng på det amerikanske rentemøtet i november. Alsvik sier dette allerede er tatt med i betraktningen av Norges Bank.

– Så det skal skje noe annet for at det får stor påvirkning på renteutsiktene her hjemme.

– Er et rentekutt fra Norges Bank i mars blitt mindre sannsynlig denne måneden?

– Det er fortsatt det vi tror på, men ja, risikoen har økt for at et rentekutt i mars kanskje også er for tidlig, sier Alsvik.