Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.

Chatboten Rosa gir pålitelige svar om arvelig bryst- og eggstokkreft døgnet rundt. Likevel vil de færreste erstatte den med helsepersonell.

I motsetning til ChatGPT fungerer Rosa som en lukket database, der alle svar er forhåndsskrevet av helsepersonell. Når man stiller den et spørsmål, vil den lete etter det mest relevante svaret i databasen, forteller forsker Elen Siglen. (Foto: Per Olav Sølvberg)

Stadig flere av dem som får bryst- eller eggstokkreft får tilbud om en gentest. Gentesten kan fortelle om kreftsykdommen er arvelig. Er den arvelig, har det store konsekvenser for både pasient og pårørende.

Bør jeg fjerne bryster og eggstokker? Må barna mine teste seg? Bør jeg gå til jevnlige kontroller? Det er bare noen av spørsmålene som kan dukke opp, og som chatboten Rosa kan svare på.

– Nesten alle vi intervjuet var svært positive til Rosa, men få ville erstatte et møte med et menneske med chatboten, sier Elen Siglen ved VID vitenskapelige høgskole.

Hun har forsket på chatboten Rosa og hvilket syn pasienter og helsepersonell har på å bruke et slikt verktøy.

Informasjonen må være til å stole på

De siste årene har ChatGPT og tilsvarende KI-verktøy blitt populære. Samtidig forventes det i økende grad at helsetjenesten gjør informasjon mer tilgjengelig.

– Det viser at denne teknologien har et stort potensial, sier Siglen.

Samtidig har kunstig intelligens vesentlige ulemper. Det stilles strenge krav til at informasjon som kommer fra helsetjenesten er korrekt. KI-verktøy derimot, kan presentere feil informasjon på en svært troverdig måte.

– Hvis vi skal bruke chatbot-teknologi i helsetjenesten, må vi ha kontroll over verktøyet. Det gjør at graden vi bruker kunstig intelligens blir begrenset, påpeker hun.

Gjorde informasjonen forståelig

I motsetning til ChatGPT fungerer Rosa som en lukket database, der alle svar er forhåndsskrevet av helsepersonell. Når man stiller den et spørsmål, vil den lete etter det mest relevante svaret i databasen.

Siglens studie beskriver hvordan Rosa chatbot ble utviklet, og hva som kreves for å holde en slik chatbot relevant. Hun har også spurt hva pasienter og helsepersonell synes om chatboten.

Først ute til å teste var personer med nære slektninger som hadde fått bekreftet arvelig bryst- eller eggstokkreft, eller der det var mistanke om det samme.

– De opplevde Rosa som en god og trygg følgesvenn. Chatboten økte ikke personenes bekymring eller engstelse. De syntes verktøyet var nyttig for å gi forståelig informasjon om et komplisert tema, forteller hun.

Vil ikke erstatte menneske med bot

Personer som nylig hadde fått påvist bryst- eller eggstokkreft ble også invitert til å bruke chatboten, samtidig som de gjennomgikk gentesting.

– Også i denne gruppen ble Rosa godt mottatt. Samtidig ble det tydelig at pasientene hadde større behov for informasjon om selve kreftsykdommen enn om gentesten, forteller Siglen.

Hun har også undersøkt hva helsepersonell synes om chatboten.

– Både kreftpasienter, friske risikopersoner og helsepersonell var svært positive til Rosa. Samtidig ønsket de ikke at et slikt verktøy skulle erstatte samtaler med helsepersonell, forteller hun.

Kan avlaste helsevesenet

Siglen mener chatboter kan bidra i en presset helsetjeneste.

– Chatboter kan gi trygg og forståelig informasjon, uansett når man måtte trenge det, sier hun.

Svært mange av dem hun intervjuet trakk fram viktigheten av at chatboten kom fra nettopp helsetjenesten.

– Det gir tillit, i motsetning til kommersielle chatboter, påpeker hun.

Samtidig var frykten for misforståelser en barriere mot å bruke en chatbot som kilde til informasjon. Det samme var følelsen av upersonlig og lite tilpasset informasjon.

Referanse: 

Elen Siglen: The Rosa chatbot project - The development, evaluation and implementation of a chatbot to support patients during genetic testing for hereditary breast and ovarian cancer. Doktorgradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole, 2025.