Kan du redde Norge, Nils Jakob?

Hvert år begynner å føles ganske så likt i den stolte og gloriøse vinternasjonen Norge.

Alle er bekymret for fremtiden.

Og alle lurer på om Therese Johaug fortsetter ett år til.

Slik var det i fjor.

Slik er det i 2025.

Tid for kjærlighet

Fjoråret var en slags fnisende nyforelskelse mellom to som tidligere hadde vært kjærester.

Det var nærmest daglige oppdateringer gjennom våren og sommeren om at det kanskje, kanskje ikke var helt slutt mellom de to turtelduene likevel:

Kanskje hadde de bare testet ut tidenes mest vellykkede parkonsept, «pause».

Alle visste hvor det måtte ende, og 7. august var Norge og Therese Johaug igjen offisielt sammen.
Da annonserte Johaug at hun gjorde comeback og satset mot VM i Trondheim, med det ene store mål:

Å vinne tidenes første mesterskapsgull på en femmil for kvinner.

Så var det slutt.

Slik skulle det ikke gå. I noe henseende.

Johaug vant ikke gull. Og hun gikk både ett og to løp til.

Så var det slutt.

Kanskje. Men denne gang var det en ny stemme inne i denne diskusjonen.

Ny og kanskje litt overraskende.

For den som har snakket høyest om at Johaug må fortsette til etter OL i Milano og Cortina om ti måneder er hennes ektemann, den tidligere topproeren Nils Jakob Hoff.

Et moderne ekteskap

De lever i noe som definitivt fremstår som et moderne ekteskap. Og gir slikt sett Johaug det rammeverket og den støtten man skulle tro var avgjørende.

Men der alle egentlig visste hvor dette gikk i fjor, er usikkerheten større nå.

For Johaug tviler åpenbart.

Satsingen koster. Og prisen er en hjemmetid som er mer dyrebar enn noen gang tidligere.

Men ingen kjenner heller verdien av OL-gull bedre enn Johaug.

Eller det norske folk. Det særdeles bortskjemte norske folk.

Flørten er mindre intens enn for ett år siden. Nå er det den ekteskapelige fornuften som er den dominerende kraft.

Men også med et helt annet ansvar.

For nå er det ikke bare et spennende eksperiment for Johaug.

Hun kan sitte med ansvaret for hele Norges vinterære.

Ett år senere er det et mye mer modent og fornuftig par som skal ta avgjørelser for fremtiden.

Som nok er lurt.

For denne gangen er det mye mer på spill enn forholdet mellom Norge og Therese Johaug.

En surrealistisk rekke fallende stjerner

Det er statusen som verdens beste vinteridrettsnasjon som står på spill.

På nærmest absurd vis har nemlig en rekke av våre aller største og ikke minst notorisk medaljesankende stjerner bestemt seg for å legge opp samtidig og dét under ett år før OL.

For Johannes Thingnes Bø, Tarjei Bø og Jarl Magnus Riiber er på et punkt i livet hvor idretten kan få være idretten. Livet venter, uansett om det er et OL i den nære horisonten.

Jarl Magnus Riiber er sannsynligvis tidenes beste kombinertløper. Men har aldri vunnet et OL-gull. Det kommer heller aldri til å skje.

Johannes Thingnes Bø kunne blitt tidenes vinterolympier med like mange gull som han tok i forrige OL. Nå vil han heller leve familielivet hjemme på Kongsvinger.

Det samme gjelder storebror Tarjei Bø, også han gullkandidat i flere øvelser. Hadde han fortsatt.

Det gjør heller ikke langrennsstjernen Pål Golberg.

Han er verdensmester på femmil.

I motsetning til Therese Johaug.

Nå kan hun bli den første olympiske gjennom historien. Hvis hun venter med å pensjonere seg.

Og Norge trenger det.

OL i en egen dimensjon

Etter tidenes gullfangst for noen nasjon i et vinter-OL i Beijing i 2022 med 16, trodde mange at man skulle vinne enda flere neste år.

Nå forsvinner potensielt et tosifret antall norske OL-gull ned i pensjonskassen.

Avstanden ned til Tyskland som nest beste nasjon i 2022, var fire. Og tyskerne er fortsatt veldig gode, særlig i sine paradeøvelser aking og bobsleigh.

OL er det største for alle store sporter med unntak av fotball.

For vinteridrettene er den annen dimensjon.

Vi merker det ikke så godt i Norge alltid, fordi vi er så fascinert av de ganske så hyppige verdensmesterskapene i alle våre nasjonalidretter, med skiskyting som den virkelige inflasjonsdriveren.

For nær sagt alle andre nasjoner er OL i et helt annet solsystem enn disse mesterskapene.

OL er den eneste muligheten for en vintersportsutøver å bli en virkelig stjerne på globalt nivå.

Alt i de fire årene imellom er i realiteten ren transportetappe.

Unntatt i Norge.

Tviholder på tronen?

Når jeg spør NRKs eksperter, er de fortsatt optimister. Maren Lundby mener Norge tar minst ett gull blant de kvinnelige hopperne.

Magnus Moan tror på kombinertgull, selv uten Riiber. Eller kvinner.

Og selv om Ola Lunde mener Norge går tre gull i minus, er Torgeir Bjørn optimist for norske skiskyttere og tror andre, som Sturla Holm Lægreid nå kan stå frem.

I tillegg til at vi har en viss Johannes Høsflot Klæbo i langrenn, nye stjerner i skøyter, en rekke alpinister med medaljesjanser, også om Aleksander Aamodt Kilde ikke skulle rekke å komme tilbake på sitt tidligere i nivå. Mens de sportslige lederne i Brettforbundet mener deres utøvere kan ta to gull. Som fort er realistisk når man har utøvere som Marcus Kleveland og Mons Røisland.

Men begynner man å regne, som vi har gjort en stund her nå, er det ett siffer som mangler.

Antallet gull Therese Johaug kan ta.

Også denne uka startet med at hun og ektemann Nils Jakob snakket om fremtiden, nå i TV 2s God morgen Norge.

Avgjørelsen er varslet over påske. Høytiden for tvil. For valg og for lidelse.

Men mer enn noe annet er jo påsken høytiden for de aller største comeback.

Det er fortsatt grunn til å være optimistisk for verdens beste vinteridrettsnasjon. Eller hva, Nils Jakob Hoff?