Ju-ha, Juha!

Mange har glemt langrennssporten. Men nesten alle husker Juha Mieto. I dag fyller skibamsenes bamse 75 år.

STOISK RO: Juha Mieto (nå 75) i sitt rette element. Foto: Oddleiv Moe / VG

Onsdag 20. november kl. 17:04

Noe husker vi, andre ting har lagt seg på minnet i ettertid.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg faktisk husker dagens jubilant fyke rundt i løypene, men jeg tror det.

Det må vel ha vært i VM i Oslo i 1982, eller i Sarajevo-OL to år senere.

Diger som en alaskisk kodiakbjørn, skjeggete som en kretisk munk.

Erkefinsk.

Juha Mieto var blant titanene den gangen langrenn var stort. Han og Wassberg og Brå. Og Ove Aunli, som stilte ubarbert på startstreken på femmila, og hadde fullskjegg da han kom i mål.

Det ble legender av slikt.

Mieto så ut som han var født og oppdratt i en sauna langt, langt inne i de finske granskogene. Han må ha vært over to meter høy da han var på høyden, men litt lut, og alltid med topplua på snei.

Foto: NTB

Han gikk på ski slik man gikk på ski den gangen skisporten ble til. Mieto skøytet aldri. Han gikk med lange, slake tak, langt fra rapp i frekvensen.

Han var muligens ingen utpreget sprinter, akkurat. Hvis han ikke rakk å få rim i bartene, var det ikke verdt det.

Likevel ble han slått med et tusendels sekund av Wassberg. Så jevnt var det mellom disse karene.

Selv mistet jeg interessen for langrenn omtrent samtidig som Mieto ikke lenger var å finne på startplass. Etter ham sto det klart for mitt unge alter ego at skiløping var en idrett på hell.

Ikke før Northug jr. dukket opp, ble det litt artig igjen, men bare for en stakket stund.

Nå er langrennssporten mest for de spesielt interesserte, og minnene om de lange og ikoniske lørdags- og søndagssendingene fra de dype, snødekte skogene er snart borte (snøen også, kanskje).

Skjønt, de finnes vel fortsatt, sendingene (snøen også), men seerne er blitt færre, og det ender alltid med norsk seier, som om det var et kretsmesterskap på Lygna.

Savner vi Mieto? Nei, det er nok å ta i.

Men vi minnes ham og bragdene hans med den aller største respekt.

Så ju-ha, Juha! Håper du fyrer opp i badstuen og tar et lite glass blankt for ditt eget jubileum.

75 år er ingen alder for en koloss.

Iallfall ikke for en som alltid kjører bil barbent, selv når kulden biter som den aller største ruggen som noensinne er tatt på stang i Enaresjøen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.