Jødiske Nia: – Det finnes en annen mulighet enn krig og hat

3 weeks ago 11

Rundt et lite bord sitter jødiske og palestinske barnehagebarn og spiser mat sammen.

– Kom igjen, nå må vi sove, sier barnehagelæreren Nahoud.

De små barna legger seg ned på madrassene i barnehagen, side om side.

I landsbyen Neve Shalom har de i snart femti år forsøkt å bringe palestinere og jøder sammen, som et lite håp i en ellers mørk virkelighet.

– Vi bor her for å vise at det finnes en annen mulighet enn krig og hat, at det går an å bo sammen, sier Nia Sharon, lederen av landsbyen. Selv er han og familien jødisk.

Nia Sharon

Leder i Neve Shalom

Store fikentrær og blomster fyller gatene der 120 familier har valgt å bo sammen.

Her er det barnehage, skole og aktiviteter som samler familiene.

Men 7. oktober endret alt i Israel – også i deres landsby.

1200 ble drept i Israel da militante Hamas-medlemmer stormet ut av gjerdene som omringer Gaza. Dagen har etterlatt et stort traume for Israel.

Den påfølgende israelske bombekampanjen i Gaza har drept mer enn 40.000 palestinere. Et stort traume for palestinerne.

– Etter 7. oktober er alt blitt mer komplisert og vanskelig. Det er ikke enkelt å ha dialog i en sånn situasjon, sier Nia.

Men han forteller at landsbyen har eksistert lenge, og de har vært gjennom utallige kriger, traumer og tragedier før.

Hele den jødiske og palestinske eksistensen er tilsmusset med blod, forteller han.

– Det første vi trenger er å få fred. Etter det kan vi begynne å snakke om hvordan vi kan løse det praktiske med denne konflikten.

Han tror at sånn situasjonen er nå, er den eneste løsningen én stat, der palestinere og jøder bor sammen og har like rettigheter.

En tostatsløsning, slik Norge og andre vestlige land argumenterer for, tror han ikke er mulig.

– Det kunne kanskje gått for 20 år siden.

Riyan (9) og Selma (6) lekesloss om en ball.

– Vær snille med hverandre, utbryter mor Nur Najjar (35).

Palestinske Nur har selv bodd hele livet i landsbyen.

– Familiene som bor her er er på venstresiden, sier Nur.

De fleste vennene hennes i landsbyen er jødiske, forteller hun. De er alle enige om at palestinere blir undertrykket, men etter 7. oktober har diskusjonene blitt mer opphetet.

På nabolagets whatsappgruppe har diskusjonene vært harde.

– Der krangler vi, for jeg føler at jødene her ikke føler vår smerte i Gaza – og de føler at vi ikke føler deres smerte etter 7. oktober.

– Men vi ser fremdeles hverandre i øynene når vi møtes ved bassenget eller har fest. Dette fellesskapet har hjulpet oss å holde sammen.

Selv om landsbyen forsøker å vise en annen vei, er realiteten i Israel en ganske annen:

Flere menneskerettighetsorganisasjoner mener at staten Israel i realiteten er en apartheidstat som undertrykker palestinere. Og FN og internasjonal rett kaller landet en okkupasjonsmakt som tar land fra palestinerne.

Samtidig støtter en bred majoritet av israelere krigen i Gaza.

Volden mot palestinere på Vestbredden er rekordhøy, og usikkerheten innad i Israel er også stor. Israelere VG har snakket med forteller at de ikke lenger stoler på sine palestinske naboer, og har valgt å bevæpne seg, og arabiske naboland truer med å eskalere krigen mot Israel.

– Er det en ting jeg har lært, så er det at du ikke kan plassere all skyld på én side.

Palestinske Rayek Rizek (68) har søkt tilflukt under en parasoll.

Over brøler lyden av et jagerfly.

– Hver side må skjønne sitt ansvar. Nå bare krangler vi over hvem som startet. Vi må stoppe å være som små barn som skylder på hverandre, sier han.

I 40 år har han bodd i landsbyen. Han har sett hvordan kriger har kommet, og kriger har gått.

For hver krig kommer journalister til landsbyen for å høre om det er blitt splittelse, forteller han.

– Vi må begynne å se etter en menneskelig løsning. Men denne konflikten startet ikke 7. oktober, det blir som å åpne en bok på siste side og tro at du har lest hele boken.

Read Entire Article