Jøder i Norge: – Vår historie er ikke kommet frem

2 hours ago 4

Norske jøder kjenner på frykt og fremmedgjøring, sier lederen for det Mosaiske trossamfunn Ronen Bahar.

tirsdag 8. oktober kl. 23:02

– Det er aldri en behagelig melding å få. Samtidig er det betryggende at politiet tar disse vurderingene seriøst, sier Bahar.

Han møter VG utenfor synagogen i Oslo tirsdag kveld. Som følge av at trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge er skjerpet, har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hevet trusselnivået til nivå 4.

Men utenfor synagogen har politiet vært til stede døgnet rundt i et år. Før PST gikk ut med nyheten om at trusselnivået er skjerpet, fikk lederen samme beskjed.

– Vi har i tillegg noen interne tiltak, og har tett dialog med politiet om eventuelle andre tiltak, sier Bahar.

– Vår historie er ikke kommet fram

Mandag kveld arrangerte synagogen markering for å minnes at det var et år siden 7. oktober, da Hamas angrep det sørlige Israel. Der drepte de 1200 mennesker og tok 251 gisler med seg til Gaza. Mange av gislene er fortsatt fanget.

– På minnemarkeringen var det nok ekstra bemanning og sikkerhet med tanke på gjestene vi hadde, sier Bahar.

Han sier han har tiltro til at politiet gjør nødvendige tiltak for å beskytte den jødiske befolkningen i Norge.

– På minnemarkeringen ble det snakket om frykten norske jøder kjenner på. På hvilken måte kjenner dere på frykt nå?

– Det føles som at vår historie og vårt narrativ ikke er kommet fram. Det er noe som øker følelsen av frykt og fremmedgjøring.

Rett til å forsvare seg

– Det er noe veldig unikt med at man er veldig eksponert til nyheter som kommer fra venner og familie i Israel, som vi ser gir et helt annet bilde enn nyhetene her i Norge. Det går litt på det.

Les også: Livet ett år etter terrorangrepet på Israel

– Hva skulle du ønske kom mer fram?

– Historien om hva som skjedde 7. oktober, som var den største massakren på jøder siden andre verdenskrig. Det var en svært dramatisk dag for jøder og israelere, og mange av oss (norske jøder, journ.anm.) har familie og venner som bor der angrepene skjedde.

Bahar sier at reaksjonen som kom etter angrepet, kom fra et land som må beskytte seg selv, og at norske ledere i stor grad støtter dette.

– Det har Israel rett og plikt til å gjøre.

Lederen sier samtidig at det er forferdelig å se ødeleggelsene i Gaza.

– Å se hvordan palestinerne har det, det skjærer i hjertet. Men det kommer ikke fram her i Norge er at krigen er mot en terrororganisasjon som tar gisler, og som holder hele Gaza som gisler, mener Bahar.

Store tap

Israel tror 63 av gislene som ble tatt til fange for ett år siden, er i live i Gaza. Blant dem er ti kvinner og to barn, ifølge en opptelling som AFP har gjort.

Ett år etter 7. oktober 2023 er nesten 42.000 personer drept i Israels offensiv på Gazastripen, ifølge lokale helsemyndigheter.

Nesten 60 prosent av bygningene på Gazastripen er sannsynligvis skadet som følge av angrepene det siste året. Der er ødeleggelsene så store at de er godt synlige fra verdensrommet.

I tillegg er det krig på bakken sør i Libanon, og Israel bomber daglig mål over hele Libanon for å svekke Hizbollah, som støtter Hamas.

Iran har også skutt missiler mot Israel.

– Mange tegn viser at vi er i en storkrig. Når Iran og Israel, land som ikke har grenser til hverandre, er i en væpnet konflikt, er det en alvorlig krigstilstand, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB forrige uke.

Read Entire Article