– Jeg følte meg som en spyflue som gikk og spytta gift

Bølger slår mot land. Karoline står på en stor stein og ser utover havet. Hun skal gå seg en tur på Skadbergsanden utenfor Egersund i Rogaland. En tur hun går alene.

Karoline er ensom.

Det begynte da hun flyttet til Oslo.

– Oslo ser jeg egentlig litt på som et sånn svart høl. Du hører veldig mye om de som har flytta til Oslo og fått den gjengen de henger med resten av livet. For meg ble det ikke sånn. Hvor skal du møte dem? Hvor kommer de inn hen? Jeg skjønte ikke helt, hvor skal det skje?

Karoline studerte ikke, men hun begynte rett i jobb som kokk. Et lite miljø hvor hun etter hvert begynte å føle seg alene. Hun hadde heller ingen omgangskrets utenfor jobben.

– «Det er noe feil med deg». Den setningen gikk på repeat i hodet mitt. «Det er noe feil med deg».

Karoline tok opp et forbrukslån, som ble brukt på kosmetikk og klær for å opprettholde en fasade som vellykket, men det gjorde det verre.

– Jeg mestra ikke venner, jeg mestra ikke økonomi og til slutt mestra jeg ikke jobben min. Da kom den stemmen i hodet enda sterkere; «du er jo helt på trynet! Dette får du ikke til!».

– Inni meg var det veldig mørkt, og jeg var mye sint. Jeg følte meg som en sånn spyflue som gikk og spytta gift. Alt var dritt. Jeg syntes veldig synd på meg selv, så jeg satt mye og gråt i kollektivet.

Å snu døgnet gjorde det litt lettere.

– Ensomheten kan bli enormt mørk, sier psykolog Egon Hagen.

– Forskning viser at ensomhet er en ganske livsavkortende situasjon å være i, hvis den vedvarer over tid. Så det er ikke spøk altså.

Han sier videre at det da er en større sjanse for utvikling av flere sekundære lidelser, som søvnproblemer, alkoholproblemer, angst og depresjon.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er antall ensomme stigende i Norge.

Det foreligger ikke noen konkrete nasjonale tall, men FHI sier til NRK at avvikene mellom fylkene er så små at fylkestall også da vil gjelde nasjonalt.

I prosent vil det si at antall ensomme har gått opp fra 9,8 til 14 prosent. Og flest ensomme, 26 prosent, er det i aldersgruppen 18–29 år. Akkurat som Karoline.

– Til slutt ble jeg så sliten at det bare sa pang!

Jeg ble utbrent, sier Karoline.

– Jeg hadde så lyst til at noen skulle si: «Hei, du må stoppe opp, for jeg ser hva som skjer her». Men ingen gjorde det. Det var ganske tøft. Til slutt husker jeg at jeg ble helt sånn nummen. Ja, da er det sånn livet mitt er da. Jeg skal bare være hun triste, kjipe, negative dama. Det er jo ikke sånn jeg er.

Psykolog Egon Hagen sier de fleste har kjent på ensomhet.

– Hvis du føler deg ensom, så er du den eneste som er ensom. Men dette er et fenomen som de fleste har kjent på, og som alle har gjort seg noen erfaringer med. Du er ikke alene, og i det ligger det jo ganske mye psykologisk støtte og optimisme.

I mørket finner Karoline kjærligheten.

– Jeg kaller ham lykkepillen min.

Den kommende kjæresten leverte matvarer til kjøkkenet der Karoline jobbet. De hadde snakket litt sammen de gangene han var innom med leveranser.

– Det var kjærlighet ved første blikk, sier Karoline om da hun så ham senere på julebordet til jobben. Sterke følelser gjorde at hun turte å gå bort og snakke med ham.

Så ble det de to.

Hun forteller til kjæresten, og etter hvert til sin arbeidsgiver, om hvordan hun har det. Hun møter forståelse og føler seg litt bedre, men ikke helt.

– Jeg skjønte jo etter hvert at jeg trenger noe som jeg ikke har. Og det er venner. Det var en sånn lengsel jeg hadde.

Så oppdager hun at hun er gravid.

Men når bør man oppsøke hjelp mot ensomhet? Egon Hagen mener det er noen holdepunkter man kan gå etter.

– Dersom du er ensom i utgangspunktet, og du merker at du begynner å sove dårlig. Kanskje alkoholinntaket øker. Du benytter deg ikke av de sosiale arenaene som finnes. Du kjenner at det har skjedd noe med hele din måte å se på deg sjøl og andre på. Du avviser nesten deg selv i forkant i forhold til ulike sosiale sammenhenger, og det går i vesentlig grad ut over hvordan du fungerer i det daglige. Da kan det være lurt å i første omgang oppsøke fastlegen din, og så videre få en henvisning til psykolog.

Karoline og samboeren flyttet til Egersund da hun var seks måneder på vei. En by hun var blitt advart mot.

– Jeg fikk høre at det ikke kom til å bli lett for meg å få nye venner i Egersund, fordi det er et veldig lukket miljø. Men jeg opplevde det ikke sånn.

Etter ha stått på venteliste til en psykolog, ble hun lei og tok kontakt med en coach på sosiale medier, som hjalp henne over tid. Etter hvert la hun ut på Facebook at hun ønsket seg en venninne eller flere som hun kunne dele personlige eller hverdagslige ting med, og som hun kunne gå tur med.

Flere tok kontakt, men færre stilte på tur.

– Jeg ville bare skape et rom hvor folk bare kan komme og være. Trenger ikke snakke en gang.

Psykolog Egon Hagen minner om at ensomhet er en del av det å være et menneske.

– Når vi snakker om ting som enten angst, depresjon, redsel eller ensomhet, eller mørke dårlige dager, så er dette en del av pakken som de fleste støter borti når man først har mønstret på dette livsprosjektet. Og de fleste av oss finner en vei ut av dette selv. De fleste kjipe ting i livet går faktisk over.

Og Karoline har nå fått seg et par turvenninner.

– Det er veldig koselig, og at de er her fordi de har lyst å være med meg. Det er ikke noe feil med meg, liksom. Og noen har kommet til meg og fortalt en historie som kanskje ikke så mange vet om de. Da får jeg en veldig mestringsfølelse. Da tenker jeg sånn; yes ... så bra at du forteller meg dette, for jeg skjønner hvordan du har det.

– Så Karoline, hvis jeg sier «ensomhet», hva sier du da?

– Det er håp. 100 prosent.