– Jeg føler vi mangler noen

Qupanuk Olsen går med forsiktige skritt opp den lille bakken der statuen av Hans Egede står og ser utover den gamle kolonihavnen i Nuuk.

Hovedstaden på Grønland er iskald denne formiddagen.

Hans Egede var prest. Kom opprinnelig fra Norge, men studerte og arbeidet i Danmark før han i 1721 seilte til Grønland.

Der drev han med både handel og misjonering. Han grunnla Nuuk og fikk i oppdrag av den dansk-norske kongen å være overhode for kolonien på Grønland.

– Hvorfor skal han være her. Hvorfor er det ikke en grønlender, sier Qupanuk med et alvor i stemmen.

Hvis hun noensinne får bestemme, så skal den statuen bort.

Men uavhengighet handler om mye mer enn en statue. Og det er nettopp det hun er så opptatt av:

Å få Grønland ut av riksfellesskapet med Danmark.

Hun stiller derfor opp som kandidat til partiet Naleraq – det mest progressive uavhengighetspartiet i Grønland.

Og det er særlig én sak som har satt fart i debatten. Og nei. Det er ikke USAs president Donald Trumps uttalelser om å ville overta Grønland.

Bekymret for baby-boom

La oss skru tiden tilbake til begynnelsen på 1960-tallet. Grønland har etter andre verdenskrig igjen havnet på danske hender.

Men nå skal verdens største øy moderniseres. Hundrevis av danske bygningsarbeidere blir sendt til Grønland for å bygge skikkelige hus og boliger. Og på Grønland er det også mange unge, single jenter. Enkelte av dem innledet forhold til bygningsarbeiderne.

Utover 50- og 60-tallet ble flere byer på Grønland betydelig modernisert. Det sto stort sett danske håndverkere bak.

Foto: Leif Vanggaard / Arktisk Institut.

Akkurat det skapte en bekymring i Grønlandsministeriet i København, hvor Grønland formelt styres.

En kraftig befolkningsøkning med mange enslige mødre, hvis barnefedre bekymringsløst reiser hjem til Danmark, var ikke et ønskescenario.

Løsningen fra danske myndigheter: Tvangsprevensjon av grønlandske kvinner.

Jenter helt ned i 13-årsalderen fikk satt inn spiral.

Det totale antallet som ble utsatt for dette er uklart. Men DR har dokumentert at 4500 kvinner fikk satt inn spiral i årene 1966 til 1975. Mange ga aldri sitt samtykke. Og for barn og unge under myndighetsalder ble det heller ikke hentet inn samtykke fra foreldrene.

Undret seg over tanten

Qupanuks tante var en av dem som fikk satt inn spiral på 70-tallet.

Hun er i dag barnløs og har hatt mange problemer som følge av spiralen.

– Jeg skulle hatt flere kusiner eller fettere som jeg ikke har fått fordi en i min nære familie er blant ofrene i denne spiralkampanjen, forteller hun.

Blant grønlenderne er det mange som har kjent til kvinner som fikk satt inn spiral – men det var først da DR begynte å grave saken at man avdekket systematikken og omfanget.

Det var i 2022.

– Jeg føler vi mangler noen ... Det er en merkelig følelse å si det. Si at jeg mangler noen. Men vi har i vår familie alltid undret oss over hvorfor hun ikke har blitt gravid og fått barn. Hvorfor skjer det henne? Men nå er jo svaret her. Hun er et offer for kampanjen. Og det er jo litt godt å vite hva det er.

Men mange av dem ønsker ikke uttale seg om spiralsaken, fordi de ikke ønsker at den skal brukes i et «politisk spill».

Intervjuer gjort tidligere har kvinner uttalt hendelsen som en fryktelig opplevelse.

– Det var et helvete. Jeg hadde dette fremmedlegemet inni meg i flere år. Jeg måtte gå hjem fra skolen på grunn av store menstruasjonssmerter. Det var så smertefullt. Jeg hadde fått mensen før spiralen, men dette var noe annet, sa Naja Lyberth, som nå er talsperson for denne gruppen kvinner, i et intervju med Danmarks Radio da saken ble kjent i 2022.

Uavhengighet i valgkampen

Når grønlenderne går til stemmeurnene tirsdag, har de seks partier å stemme på.

Alle parter ser altså for seg uavhengighet. Men man er dypest sett uenige om hvor fort det skal skje.

Men hva er alternativet til riksfellesskapet med Danmark?

Kan det være USA?

På den røde capsen hans står det «TRUMP» med store bokstaver. Under, slagordet «Make America Great Again».

Vi møter Jørgen Boassen på en kafe inne på Nuuk senter. Han er trolig Grønlands største Trump-tilhenger, og han fungerte som guide da Donald Trumps sønn, Don jr., var på besøk i januar.

Jørgen Boassen mener derimot ikke at Grønland skal bli amerikansk.

– Vi har jo hørt igjen, for noen dager siden, at Trump gjentok dette med at Grønland skal bli amerikansk på en eller annen måte. Hva tenker du om det?

– Nå skal vi huske på at i starten av talen så sa han at han hadde en særlig hilsen til det fantastiske grønlandske folk. Det er oss han hilser og sier han håper at vi blir selvstendige. Og han kommer til å støtte vår kamp for å bli selvstendige.

– Også vil de være der og ha ryggen vår hvis det skjer ett eller annet. At han sier «vi skal få det på en eller annen måte» mener jeg betyr at det på forsvarsfeltet skal være slik at USA kan få på plass flere militære styrker på Grønland, sier han.

Stoler på Trump

En kvinne kommer inn i døråpningen til kafeen.

«Landsforræder» nærmest freser hun mot Jørgen Boassen.

Så snur hun seg og går. Han trekker på skuldrene. Hets og utskjelling har han blitt vant til.

Han benekter at Trump har sagt at han vil vurdere å bruke militærmakt mot Grønland.

– Mener du Grønland skal ha tettere bånd til USA hvis det kommer til en uavhengighet?

– Vi har aldri sagt at vi skal kutte båndene til Danmark. Men på hvert eneste møte er det danske politikere som sier at hvis vi tar ansvar for eget forsvar og egen utenrikspolitikk, så kapper vi båndene av.

– Og det er jo fordi Danmark har store fordeler ved å være i denne posisjonen. På grunn av Grønland får de snakke med Washington og har sterke forhandlingskort. Og det vil de ikke miste.

Grønland har gradvis fått mer selvstyre.

Men samtidig er det ingen tvil om at det såkalte blokktilskuddet fra Danmark på drøye 4 milliarder danske kroner årlig, er kjærkomment i statskassen.

Turisme for uavhengighet

Henrik Skydsbjerg driver i dag turistbyrå og souvernirbutikk i Nuuk. Men i mange år var han valganalytiker og forsker. Og ofte brukt som ekspert av TV-kanalen KNR på Grønland.

Han tror satsing på turisme, utvinning av mineraler og andre råstoff samt fiskeri kan erstatte bortfallet av blokktilskuddet.

– Man har en plan om at 40 prosent av eksporten skal komme fra turisme i 2035. I dag kommer 90 prosent fra fiskeri. Også håper man jo å få startet opp mer gruvedrift, så det er kanskje ikke så mye som skal til før økonomien er der, mener han.

Men det vil ta tid.

Skydsbjerg mener man fort snakker minst 20 år før økonomien er robust nok til at Grønland kan bli uavhengig.

Men USAs president virker å ha det langt mer travelt enn som så.

Selv om bare 6 prosent av grønlenderne mener det vil være riktig å forlate riksfellesskapet med Danmark til fordel for USA, så har Trumps uttalelser skapt alt fra frykt, sinne og en større bevissthet rundt hva som er Grønlands fremtid.

– Da Trump junior landet med sitt fly her i januar, så syntes mange det var veldig spennende. Vi fikk masse oppmerksomhet fra utlandet.

– Men da hans far kom med uttalelser om at Grønland skulle være en del av USA noen dager senere, og at han overveide å bruke militærmakt, så ble mange utrygge. Og det har jo bare fortsatt, sier Skydsbjerg.

Det har også vært foreslått at Grønland kan gå inn i et tettere arktisk samarbeid med Canada, Island og Norge.

Spørsmål om Grønland som uavhengig stat skal forbli i Nato (som de er en del av nå, gjennom Danmark), vil også bli noe man må ta stilling til.

En eller annen form for sikkerhet trengs utvilsomt.

– Hvis man skal bli selvstendig må man i hvert fall ha noen meget gode avtaler på plass. En mulighet kan være å bli uavhengig, men la Danmark ha rett til å fatte beslutninger på noen områder. Omtrent slik forholdet er mellom Danmark og EU er, sier Skydsbjerg.

De oransje flaggene er til støtte for Naleraq – det tydeligste uavhengighetspartiet i Grønland.

Foto: Joakim Reigstad / NRK

Mange ubesvarte spørsmål

Foran statuen av Hans Egede ser man tydelige spor av rød maling.

Flere ganger har den nemlig blitt griset til av folk og aktivister som vil vise motstand mot Danmark.

Qupanuk Olsen har også tanker om hvordan en vei mot uavhengighet skal se ut.

– Det vi skal bruke denne valgperioden på er å finne ut av hvem vi skal samarbeide med, spesielt med hensyn til sikkerhet. Hvordan kan vi forbedre vårt eget helsevesen? Skal vi importere leger fra hele verden?

– Hvor skal våre unge studere i fremtiden? Skal de fortsette med å studere i Danmark, eller skal kanskje flere studere i USA eller Canada. Eller andre steder. I Europa? I Norge? Dette skal vi finne ut av. Men slik det er akkurat nå samarbeider vi kun med Danmark.