Jakob (25) bruker KI for å hjelpe fiskerne å finne fisk

Historisk (og overtroisk) sett har «godt haill» vært fiskernes beste måte å sikre godt fiske på.

Men nå kan ny teknologi erstatte det gamle begrepet.

Bodøbedriften Eagle AI har utviklet et verktøy som bruker kunstig intelligens og satellitter til å opplyse fiskerne hvor fisken er.

Gjennom å forutsi hvor fisk sannsynligvis befinner seg i havet, gis fiskerne mulighet til å dra dit fisken befinner seg.

– Det er definitivt et marked for det. På havet er tid en begrensa ressurs, sier Jakob Brattli Sørensen.

Ulønna i 1,5 år

Han startet selskapet mens han var student ved Nord universitet, sammen med sin kollega Dominik Thamm, som studerer ved Universitetet i Tromsø.

Han forteller at de to studentene bygge systemet samtidig som de studerte, og gikk uten lønn i ett og et halvt år før de startet bedrift for fullt i august i fjor.

– Det ble mye pasta og ketsjup i denne perioden, sier han.

Ideen ble unnfanget under et studiebesøk på Andøya Space Center i 2022.

– Der fikk vi lære om satellitteknologi og hva det kan gjøre. Så har jeg trukket det inn mot en næring som jeg både har et personlig forhold til og god innsikt i.

I tillegg til satellitteknologi bruker Eagle AI kunstig intelligens.

– Vi bruker maskinlæring. Vi har trent opp en modell basert på all fangst-, temperatur- og posisjonsdata fra de siste fem årene. Med det kan vi forstå oss på fisken på en helt ny måte, se litt på det biologiske perspektivet, og forstå hvor fisken er.

Teknologien ble for første gang testet under skreifisket i 2024.

– Da hadde vi fire båter med oss. Samtlige rapporterte om bedre resultater på mange år, sier Brattli Sørensen.

Selve målet med teknologien er å korte ned tiden fiskerne bruker på havet, og få ned drivstofforbruket.

– Det vil være både økonomisk og miljømessig positivt for næringa. I tillegg vil det bli mindre vedlikehold på båtene, sier Sørensen.

Den norske fiskeflåten består av cirka 5000 båter. Ifølge forskningsinstituttet Sintef slipper fiskeflåten ut rundt 1 million tonn CO₂ årlig. Dette utgjør 2,7 prosent av Norges totale utslipp.

Slik fungerer KI-verktøyet:

KI-systemet er basert på posisjons- og fangstdata fra de siste fem årene.

I tillegg mater de modellen med annen relevant informasjon, som for eksempel temperatur i vannet, saltnivåer og lignende.

Systemet vil da kunne forstå hvordan fisken beveger seg, og lage et kart som viser hvor det er størst sannsynlighet for å fange fisk.

Fisker: – Fascinerende

En av dem som har testet KI-verktøyet er fisker Sander Tøllefsen fra Senja. Han tror fiskere kommer til å være villige til å betale penger for bruke programvaren.

Akkurat nå er han og fisker sei utenfor kysten av Møre og forteller om gode fangster.

– Det funker slik at jeg velger fiskeart og område jeg befinner meg i. Så kan jeg få beskjed om å gå 50 nautiske mil for å nå det punktet hvor det fiskes mest sei akkurat nå, sier Tøllefsen.

Havforsker positiv

Forsker Maria Tenningen ved fangstavdelingen i Havforskningsinstituttet opplyser at fiskerinæringa allerede bruker noe kunstig intelligens.

– Man har begynt å utvikle autonome farkoster med ekkolodd, som man sender ut for å lete etter fisk. Noen fiskebåter bruker kameraer og sensorer som registrerer fangsten automatisk. Slik kan fiskerne se de hva som komme inn og om det er riktig art, forklarer Tenningen.

– Jeg tror kunstig intelligens kan ha mange gode effekter på fiskerinæringa, sier Maria Tenningen om prosjektet til Eagle AI.

Likevel er hun klar på at en god fiskeriforvaltning må ligge i bunnen. Med kvoter og god fiskerikontroll.

WWF: – Spennende

Også marinbiolog Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond synes prosjektet høres spennende ut. Men maner samtidig til forsiktighet.

– Det er viktig at de miljøfaglige rådene fra Havforskningsinstituttet følges til punkt og prikke når det gjelder hvilke arter som kan fiskes på og hvor mye det kan fiskes av hver art.

Han legger til:

– Det er alltid spennende med ny teknologi som gjør det lettere å finne fisken. Kanskje teknologien vil kunne hjelpe til med å kartlegge og å overvåke hele bestander på en enklere måte også.

Stadig flere næringer ønsker seg jo ut på havet og da trengs det mer kunnskap og forskning på dyrelivet og leveområdene her, inkludert for de kommersielle fiskebestandene våre, legger Myhre til.

Millionstøtte

Som første nordnorske bedrift ble Eagle AI valgt ut til å bli en del av ESA BIC.

Det er et program kobla til den europeiske romorganisasjonen, som nylig har starta en avdeling i Norge, forteller Jakob Brattli Sørensen.

I 2023 fikk Eagle AI 50.000 kroner fra High North Young Entrepreneur og 130.000 fra Arctic Ignite. Innovasjon Norge har også bidratt med en million kroner gjennom sitt STUD-ENT-program.

Sørensen forteller at målsettingen nå er å få betalende kunder allerede i år.

– Vi jobber nå med å innhente de første kundene, sier han.