IS-tiltalt drev med cash og krypto i fangeleir: – En mer lukrativ jobb

2 hours ago 3


– Jeg måtte ha en jobb for å livnære barna mine. Først gikk jeg rundt og solgte iskaffe, men så fant jeg en mer lukrativ jobb. Jeg fikk kontakt med noen som visste hvordan man fikk penger inn til leiren.

Slik beskrev den IS-tiltalte kvinnen starten på banksystemet hun drev fra fangeleiren Al Hol i Syria.

Søsteren har forklart at hun både jobbet med å få penger inn i leiren for profitt, og med å ta imot og fordele donasjoner.

– Banksystemet jeg hadde, og de pengene jeg fikk donert hadde ingenting med IS å gjøre, sa kvinnen om denne virksomheten.

Rettssak to søstre

PROFITT: – Kontakten min sa at jeg kan jobbe med å få penger inn, og ta en profitt på det. Jeg fikk mange kunder og kontakter, sa kvinnen i sin frie forklaring.

Foto: Ane Hem / NTB

Denne uka har PST lagt frem bevis fra telefonen den eldste tiltalte brukte i leiren. Gjennomgangen viser at hun har hatt omfattende kommunikasjon knyttet til penger.

– Er det funn som tyder på økonomisk aktivitet og forvaltning på telefonen? I aller høyeste grad. Det er veldig mye, sa politibetjent i PST, Martin Bøyum.

Et av punktene i tiltalen mot søsteren er at hun samhandlet med IS-tilknyttede personer om økonomiske transaksjoner. Hun nekter straffskyld også for dette.

Slik fungerte søsterens bank

Det var et offisielt banksystem i leiren, sa søsteren. Men ettersom som hun gjemte seg kunne hun ikke bruke dette systemet. Slik var det også for mange andre.

I retten ble det lagt frem eksempler som viste hvordan det uoffisielle banksystemet til søsteren fungerte.

I mars 2021 skrev den tiltalte at hun ville ha penger sendt fra det opprørskontrollerte området Idlib i Syria til interneringsleiren Roj.

«Jeg ønsker hawala fra Idlib til Roj. Men det må være som om det er fra Tyrkia. OK?», skrev søsteren til en mann som ble omtalt som en haji.

To dager senere var pengene fremme i leiren.

Mannen som ble omtalt som Haji var viktig i pengesystemet til den tiltalte. Den tiltalte forklarte at hun hadde en konto i banken hans.

Hvis noen ville sende penger til en kvinne i leiren, diktet Haji opp et fiktivt navn som han ga til søsteren.

Navnet ble så formidlet til de som ville sende penger. Når Haji fikk inn penger merket med det fiktive navnet, fikk den tiltalte beskjed.

– Så henter jeg pengene fra en annen kontakt inne i leiren og leverer det til henne, forklarte den tiltalte.

I en av chattene blir søsteren spurt om hvordan hun klarte å få penger inn i fangeleiren.

«Vi har kontor for pengeoverføring, takk Gud, vi smugler også penger inn ulovlig», svarte den tiltalte.

Sendte bitcoin-adresse

For overføringer med kryptovaluta hadde søsteren et annet system.

Hun hadde kontakt med en mann som ble kalt for Ibrahim i Idlib-provinsen. Han drev også med hawala.

– Haji var for å sende penger inn. Når det kom til andre transaksjoner, som krypto, gikk det gjennom Ibrahim.

Søsteren fikk spørsmål om kryptovaluta var en del av banksystemet hennes.

– Hvis man ville ha det overført i krypto, så fikk man krypto, svarte den tiltalte.

En massiv teltleir sett fra luften

INNGJERDET: Interneringsleiren Al Hol er omringet av gjerder. Den tiltalte eller andre IS-mistenkte kvinner fikk ikke gå ut av leiren. Det flyter likevel store mengder penger inn og ut av Al Hol.

Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

I slutten av april 2021 chattet søsteren med en kontakt som ble kalt «Meine Liebe». Vedkommende spurte etter en bitcoin-adresse å sende penger til.

«Prøv denne», svarte den tiltalte. Hun oppga deretter en adresse.

NRK har gjort undersøkelser rundt adressen og ser at den først var i bruk i april 2021.

Siden den ble opprettet har det gått inn nesten to hele bitcoin, som så har gått ut igjen. To bitcoin er i dag verdt nesten 2 millioner kroner.

– Alle slags mennesker ville donere

Søsteren har også forklart at hun fikk mange donasjoner. Pengene var ment som støtte til kvinnene og barna i interneringsleiren, sa den tiltalte.

Bilde lagt frem i retten med 100-dollar sedler

100 DOLLAR PER KVINNE: Et bilde funnet på telefonen til den eldste søsteren viser 100-dollar sedler spredt utover et teppe. I retten forklarte hun at pengene ble delt ut til de som trengte det mest.

Foto: PST

Søsteren skal selv ha fått en slik donasjon fra terrortiltalte Arfan Bhatti.

– Det var alle slags mennesker fra overalt i verden som ville donere penger. Fordi jeg hadde et stort nettverk kunne jeg hjelpe mange, sa søsteren i sin frie forklaring.

Disse pengene ble omtalt som sadaqah, frivillig veldedighet.

I april 2021 sendte søsteren en rekke bilder til en kontakt. Bildene viser en kvinne med svarte hansker som holder penger i den ene hånda og en lapp i den andre.

«Donasjoner mottatt i Al Hol» står det på lappen.

Bilde lagt frem i retten i saken mot søstrene fra Bærum

SEDLER: Dette bildet ble også funnet på telefonen til den eldste søsteren. Sadaqah betyr veldedighet.

Foto: PST

Kontakten spør så om den tiltalte kan sende en liste over «trengende og skadde søstre».

«Det er så mange. Jeg må bare bekrefte at de er trengende», svarte den tiltalte.

I Oslo tingrett sa den tiltalte at hun brukte mye tid på å finne de som hadde minst penger. Noen ganger bestemt hun selv hvem som skulle få.

Noen ganger fikk jeg en sum også sa de: Du tar avgjørelsen selv. Slik du ser det passer.

Ville ikke forklare seg i avhør

Forsker Truls Tønnessen var sakkyndig vitne i tingretten denne uka. Han omtaler Idlib som et sentrum for distribuering av penger til leirene.

– Mange av kampanjene for å befri kvinner fra leirene og overføring av penger har vært basert i Idlib, sa Tønnessen til retten.

Idlib er kontrollert av opprørsgrupper, men er også omtalt som en trygg havn for IS.

I sin frie forklaring vedgikk søsteren at personer med tilhørighet til terrorgruppa IS også inngikk i det store kontaktnettet hennes.

De hadde jeg kun kontakt med for det var i min interesse. Jeg hadde ikke kontakt med dem for å støtte IS, forklarte den tiltalte.

Aktor Marit Formo var opptatt av at den tiltalte ikke ville forklare seg om transaksjonene da hun ble konfrontert med det i avhør.

Aktoratet under rettssaken mot de to søstrene fra Bærum

AKTORATET: Politiadvokat i PST Kathrine Tonstad (til venstre), statsadvokat Anne Karoline Bakken Staff (i midten) og statsadvokat Marit Formo (til venstre) fører saken mot søstrene fra Bærum.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvorfor ville du ikke si det i avhør hvis dette var en helt grei jobb?, spurte Formo.

Søsteren forklarte det med at hun hadde det dårlig.

Jeg føler det ikke blir forstått hvor alvorlig deprimert jeg var i det avhøret, svarte den tiltalte.

Publisert 16.11.2024, kl. 15.42

Read Entire Article