Iran-krigen kan gi hodepine for Fed

Krigen i Midtøsten fortsetter med angrep fra USA og Israel mot Iran, og andre veien mot Israel og flere andre land i Midtøsten.

Olje- og gassprisene er sendt rett opp. Store mengder olje og gass er fanget på innsiden av Hormuzstredet, etter at dette i praksis er blitt stengt for skipsfart

Oljeprisen (brent spot) er over 100 dollar fatet.

Det prisnivået gir USAs sentralbank en «krevende avveiing», skriver Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.

Les også

Olje- og gassprisene spretter opp og ned: Slik kan det påvirke renten

– Avveiingen mellom å få inflasjonen ned på to prosent igjen og å oppnå maksimal sysselsetting blir krevende, ikke minst fordi inflasjonen har vært over målet i nesten fem år allerede, skriver sjeføkonomen i en morgenrapport.

Onsdag kommer ukens kanskje viktigste kalenderfestede hendelse, når Fed kunngjør sin neste rentebeslutning.

– Om rentekuttene fortsetter, er det en klar risiko for at inflasjonsforventningene sklir oppover, noe som kan gjøre at det blir mer kostbart å få bukt med inflasjonen ved neste korsvei.

Tror ikke den røres

Både amerikanere, nordmenn og resten av verden har allerede fått merke oljeprisutslagene på bensinprisene.

Energiprisene kan både påvirke prisveksten i seg selv, og etter vært ramme prisene på andre varer. Høyere prisvekst trekker isolert sett mot høyere rente.

Prisveksten i USA ligger fortsatt over målet om to prosent inflasjon. De nyligste KPI-tallene viste 2,4 prosent for februar, mens PCE-tallene viste 2,8 prosent i januar. Og det var før USA og Israel angrep Iran.

USAs sentralbank (Fed) skal også ta hensyn til arbeidsmarkedet. Det er her avveiingen kan bli vanskelig.

Forrige uke kom det overraskende svake jobbtall, som isolert sett kan tale for rentekutt.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Tegn til et noe svakere arbeidsmarked i februar oppveies klart av at Iran-krigen øker inflasjonsrisikoen, skriver Haugland, som tror Fed vil «sitte stille i båten» på det kommende rentemøtet til uken.

Det er den brede forventningen at renten ikke røres nå i mars. Haugland ser for seg at sentralbanksjef Jerome Powell vil signalisere at renten forblir uendret den nærmeste tiden.

Markedet priser per nå inn ett rentekutt i 2026.

– Brent barn skyr ilden

Nå må sentralbanken legge mer vekt på inflasjonsrisikoen fremover, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Han påpeker at man ser reaksjoner i rentemarkedet, ettersom inflasjonsforventningene stiger som følge av krigen og oljesjokket. Den viktige amerikanske tiåringenRenten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid. Omtales som verdens viktigste rente, ettersom den påvirker finansmarkeder og renter over hele verden. lå på rundt 3,95 prosent før krigen startet, og har steget jevnt og trutt til rundt 4,25 prosent like før helgen.

– Tolkningen er at sentralbankene, Fed inkludert, må være mer på vakt mot at prisveksten blir høyere, sier Hov til E24.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen / E24

Sjeføkonomen minner om at vi etter de siste årene, med pandemi og energiprishopp, «har litt erfaring med å ikke respondere og tenke at slike kostnadssjokk går over».

– Vi har erfaring med at det nettopp ikke er det sånn. Det er nok litt av årsaken til at markedet har reagert sånn som det har gjort. Litt sånn brent barn skyr ilden.

Hov forklarer at to andre faktorer også spiller inn. Han mener at det står bedre til i arbeidsmarkedet enn den svake jobbrapporten for februar viste forrige uke. I tillegg vil USAs økonomi rammes mindre av oljehoppet enn mange andre land, fordi landet er en stor olje- og gasseksportør. Dermed kan sektorer gjøre det bra på grunn av de høye energiprisene.

Det gjør at Hov ikke tror avveiingen er veldig vanskelig for Fed akkurat nå.

– Dette her er ikke et klima å kutte renten i.

Byks

Hvor lenge krigen varer vil være avgjørende for hvordan utviklingen blir for prisveksten, påpeker SEB i et notat.

Ifølge meglerhuset tilsier Feds egen tommelfingerregel at oljepris på 100 dollar vil løfte prisveksten med 0,6 prosentpoeng. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energi- og matpriser, vil ifølge anslagene løftes 0,2–0,3 prosentpoeng.

Oljeproduksjonen i flere land har blitt redusert fordi lagrene fylles når man ikke får fraktet ut olje gjennom Hormuzstredet. Bildet er fra Zubair-feltet sør i Iraq. Foto: Essam Al-Sudani / Reuters / NTB

DNB Carnegie viser til at en fersk Fed-analyse tilsier at en varig oppgang i oljeprisen på 10 prosent kan løfte prisveksten med 0,15 prosentpoeng på kort sikt.

Oljeprisen er opp rundt 40 prosent siden rett før krigen startet, og opp 70 prosent så langt i år.

SEB ser en risiko for at rentekutt kan blir forsinket til neste år, men holder likevel på sin tidligere spådom om at det blir tre amerikanske rentekutt i år.

– Idiotisk å si

Hov i Handelsbanken ser ikke noen realistisk sjanse for renteheving slik ting er nå.

– Da må inflasjonsutsiktene forverre seg en del mer enn det vi ser nå.

Han tror heller at rentekuttene skyves på.

Sjeføkonomen understreker at det er inflasjonsforventningene i de nærmeste årene som påvirkes mest nå, mens de mer langsiktige forventningene «ligger godt forankret fremdeles».

– Men det er klart, med alt som har skjedd de siste årene ville det vært idiotisk å si at ikke alt kan skje.