Iran – den vestlige verdens dilemma

Europeiske ledere har nærmest stått i kø for å fordømme angrepene mot palestinerne på Gaza og Vestbredden.

Men etter at krigen startet mellom Israel og Iran sist fredag, har de nøyd seg med å uttrykke «bekymring» over de israelske angrepene mot Iran.

Denne ser mest ut til å handle om risikoen for at andre land i blir trukket inn i konflikten.

– Sammen med USA snakker alle europeiske land på en måte som avspeiler støtte, mener brigadegeneral Yossi Kuperwasser.

Han er tidligere sjef i den israelske militære etterretningstjenesten, og nå direktør for tankesmien Jerusalem Institutt for Strategi og Sikkerhet (JISS).



Angrepene er et resultat av økende iransk anrikning av uran, sier Israel, og manglende fremgang i atomforhandlingene med USA, antyder amerikanerne.

Mislykkede forsøk mot Irans atomprogram

Irans hemmelige atomprogram ble kjent for omverdenen rundt årtusenskiftet.

Siden har verden gjort flere forsøk på å presse prestestyret i landet til å inngå avtaler, nettopp for å hindre at det utvikler atomvåpen.

Dette har mislyktes gang på gang.

USAs tidligere president Joe Biden forsøkte lenge å piske liv i avtalen som hans forgjenger Barack Obama dro i land i 2015.

Et av hovedargumentene da Israel i forrige uke gikk til angrep på Iran, var at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen.

Ifølge amerikansk etterretning er Iran imidlertid flere år unna å skaffe seg atomvåpen, opplyser kilder til CNN.

De var heller ikke i ferd med å aktivt forsøke å produsere det, ifølge kildene.

IAEA: Bryter ikkespredningsavtalen

Etter at Trump trakk USA ut av avtalen, satte Iran på sin side opp farten.

Ifølge det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har landet nå over 400 kg høyanriket uran, og er en kort vei unna å kunne bruke det til våpen.

Iran har hele tiden hevdet at atomprogrammet utelukkende er til for sivile formål, men har ikke klart å overbevise noen andre.

Dette selv om at det ikke finnes håndfaste bevis.

IAEA sier at Iran er det eneste landet i verden uten atomvåpen som anriker uran på dette nivået.

Byrået mente i forrige uke at de bryter med ikkespredningsavtalen for atomvåpen.

Dessuten svekkes tilliten til Iran fordi de internasjonale inspektørene ikke har hatt full tilgang til anleggene.

Det hjalp heller ikke at vestlig etterretning avslørte i 2009 at Iran hadde bygget et nytt atomanlegg dypt under bakken.

Slår hardt ned på kritikk

Iran er heller ikke som andre land. Det er teokrati som har holdt befolkningen i et jerngrep siden revolusjonen i 1979.

Regimet har slått voldelig ned på all motstand.

Det skjedde sist i 2022 da unge iranere ble drept og fengslet for protester, som startet da 22 år gamle Jina Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt.

Iran har heller ikke skydd noen midler i sin kamp mot israelske og vestlige interesser.

De har støttet væpnede grupper som Hamas og Hizbollah, som har skapt ustabilitet i Midtøsten i en årrekke.

At regimet også har styrket båndene til Russland gjør det ikke mindre utfordrende for Vesten.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har Iran tatt Russlands side og blant annet forsynt dem med droner

Bekymret, men også positive

Verden har med rette uttrykt en bekymring for den eskalerende krigen.

Frankrike, Storbritannia og Tyskland forsøkte i forkant å snakke den israelske statsministeren ut av å gå til angrep.

Men etter at det skjedde har de tre statslederne ringt til nettopp Benjamin Netanyahu, for å si at Israel har «rett til å forsvare seg».


– Målet må være å sikre at Iran ikke utvikler atomvåpen, sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.


Britenes statsminister sa seg enig i dette, men oppfordret til forhandlinger. Frankrikes president tilbød å hjelpe med å forsvare Israel ved motangrep, men Frankrike har advart sterkt mot regimeendring.

Det er frykten for krigens gang som ligger bak.

Men den forsiktige kritikken blandet med støtte, kan forstås som en stilltiende aksept for at Israel forsøker å gjøre det Vesten selv ikke har klart:

Nemlig å sette en stopper for Irans atomambisjoner.