Investeringsdirektør om Nvidias aksjeras: – Pust med magen

Kinesiske DeepSeek ryster AI-yndlingen Nvidia. Investeringsdirektør Pål Ringholm mener det ikke er noen stor overraskelse at Kina kommer på banen i AI-kappløpet.

EKSPONERT MOT USA-AKSJER: Investeringsdirektør Pål Ringholm i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Foto: Siv Dolmen / Foto: Siv Dolmen

Flere tusen milliarder barberes bort av markedsverdien til Nvidia, brikkeprodusenten og børsvinneren som de har siste årene har vært symbolet på AIAIKunstig intelligens, på engelsk forkortet AI.-optimismen på Wall Street.

Det skjer etter at kinesiske Deepseek skal ha utviklet en AI-modell som er både billigere og bedre enn ChatGPT fra OpenAI. Særlig AI-brikkeprodusenten Nvidia og Microsoft, som eier 49 prosent av OpenAI, er direkte truet av den kinesiske AI-sensasjonen.

– At Kina tilsynelatende har kommet frem til et effektivt og spennende verktøy er i hvert fall ikke overraskende. Det store sjokket ville vært om Europa hadde kommet opp med dette, sier investeringsdirektør Pål Ringholm til E24.

Han sier at det er spesielt to land som har investerte mye i kunstig intelligens de siste årene – USA og Kina, mens Europa har sakket etter.

Ringholm peker på Nvidias markedsposisjon.

Selskapet har markert seg som en stor vinner med produksjonen av sine brikker til kunstig intelligens. De siste to årene har aksjen steget fra rundt 20 til 120 dollar. Nvidia har i korte perioder også tronet øverst på listen over verdens mest verdifulle selskaper.

– Det er urimelig å tenke seg at Nvidia skal ha monopol på den type aktivitet altfor lenge. Det pleier ikke å være sånn i en markedsøkonomi. Det pleier å være slik at andre melder seg på, sier Ringholm.

– Alle har USA-eksponering

Han trekker frem at Nvidia-aksjen har vært høyt verdsatt.

Aksjeraset mandag barberer bort over 600 milliarder av markedsverdien, tilsvarende rundt 6.700 milliarder målt i norske kroner.

– Den blir nå repriset. Så får vi se om dette er selskapsspesifikt, altså bare knyttet til Nvidia, eller om det også går på sentiment og prising av alle som driver med kunstig intelligens.

Ringholm er investeringsdirektør i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). De investerer i fond, og har på den måten eksponering mot amerikanske aksjer.

– Men vi har mindre i USA enn vi skulle hatt hvis vi bare hadde fulgt læreboken. Men alle har USA-eksponering siden det en stor andel av indeksen. Den dominerende kraften innenfor global finans er USA.

– Pust med magen

Flere eksperter har trukket frem at det amerikanske markedet har blitt høyt priset etter kraftig oppgang. 2024 endte opp som enda et forrykende år på USA-børsene. Den brede S&P 500-indeksen steg 23 prosent etter den var opp 24 prosent året før.

– La oss dele verden i to. Amerikanske aksjer og røkla, altså resten av verden. Man kan bruke forskjellige metoder for å vurdere prisingen, om det er dyrt eller billig. Og da er amerikansk prising høy, mens prisingen utenfor USA er helt normal, sier Ringholm.

– Det er ikke sånn at det er et forferdelig markedsklima, at alt er dyrt og man må selge alt. Nei, pust med magen, det er enkelte store selskaper spesielt i USA, som var høyt priset. Nvidia var blant dem, sier han.

Ringholm påpeker at aksjefallet ikke truer økonomien i USA.

– De store nedturene kommer når økonomien stopper opp. Den amerikanske økonomien stopper ikke av dette. Man kan avlede mye av dette, men mest av alt: Det å tro at man er så lur at man er den eneste i verden som finner opp ting, det er man neppe.

– Burde komme med varseltrekant

Forvalter Bernt Berg-Nielsen i Stolt Explorer trekker frem at Nvidia-aksjen har falt med et tosifret antall prosent seks ganger de siste tre årene.

– Det er en aksje som burde komme med varseltrekant, sier han.

Berg-Nielsen sier at fondet han er med å forvalte solgte halvparten av Nvidia-beholdningen i fjor høst, men at det fortsatt sitter med aksjer i brikkeprodusenten.

Han peker på usikkerhet om Nvidias «superprofitt», der selskapet har sittet igjen med 50 prosent av inntektene på bunnlinjen og bruttomarginen har vært på 75 prosent.

– Det kan være at den kommer under press.

Berg-Nielsen sier at han selv forsøkte å logge seg inn på den kinesiske løsningen.

– Jeg leste brukervilkårene og da logget jeg meg ikke på. Man sender dataene til Kina for å si det enkelt. Det stoppet meg.

Han peker likevel på muligheten for større utbredelse av billigere AI-løsninger.

– Men jeg ville ikke avskrevet Nvidia. For de har vist en utrolig evne til å komme tilbake gang på gang.

– Spørsmålet er hvem i verdikjeden som sitter igjen med superprofitten. Det er ikke helt klart om det er de som lager utstyr, brikker eller software. Kanskje er det brukerne som drar nytte av dette.