Innovasjon mot invasjon

KAMP: En ukrainsk militær fra landets dronebrigade. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Ukraina møter russisk aggresjon med militærteknologisk innovasjon. Norge må gjøre mer for å støtte Ukrainas nytenkende forsvarsindustri.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det er alltid spesielt å møte mennesker som kommer rett fra Ukraina. Med seg i bagasjen har de ikke bare ferske opplysninger og analyser, men også krigens akutte alvor. For oss utenfor Ukraina er det viktig å bli konfrontert med disse realitetene.

Gjør Norge nok for å støtte ukrainernes frihetskamp? Er støtten vår innrettet så effektivt som mulig? Med jevne mellomrom må vi stille oss selv disse spørsmålene.

For noen uker siden møtte Erna Solberg og jeg entreprenører fra den ukrainske forsvarsindustrien på Stortinget. Entreprenørene fortalte om et helt utrolig innovasjonskappløp, hvor det bare går dager og uker fra de får en idé til et nytt våpen, til fungerende prototyper sendes til fronten. Innovasjonen i Ukraina handler ofte om å sette sammen sivil og militær teknologi på nye måter. 

Vi vet for eksempel at ukrainerne har festet den norskproduserte rakettkasteren M72 til fjernstyrte droner, sannsynligvis ved hjelp av en 3D-printet festeanretning.

Plutselig kan rakettkasteren fly.

Entreprenørene vi møtte fortalte at innovasjonstakten er så høy, at våpendronene de lagde i mai var helt annerledes enn de som ble laget i april. Enhver vellykket innovasjon kopieres raskt av russerne, så ukrainerne må stadig overgå seg selv for å beholde et lite teknologisk overtak.

FFI publiserte nylig en rapport som oppsummerer de viktigste erfaringene fra krigen i Ukraina så langt. En tendens som trekkes fram er nettopp ukrainernes oppfinnsomme «tilpasning av sivilt, kommersielt tilgjengelig utstyr».

Masseproduserte droner fra det internasjonale forbrukermarkedet, designet for å filme fin natur eller spektakulære skivideoer, påmonteres granater, skytevåpen og raketter.

Også i resten av verden blir det stadig mer vanlig at forsvarsindustrien bruker teknologi som i utgangspunktet var utviklet av sivile aktører til sivile formål. Viktige eksempler er kunstig intelligens og 3D-printere. Tidligere har tommelfingerregelen vært at det er militær sektor som utvikler ny teknologi, og sivile aktører som siden tilpasser og kopierer. Nå går altså teknologiutvekslingen begge veier. 

Ved fronten i Ukraina erstatter ikke de bevæpnede dronene tradisjonelle våpensystemer som artilleri, men de er et ekstremt effektivt supplement. Ifølge The Economist skal ukrainske droner på én uke i ha uskadeliggjort så mye som 75 russiske stridsvogner. Både Russland og Ukraina bruker også langtrekkende droner til å angripe mål langt inne på motstanderens territorium. 

Akkurat nå er Russland på offensiven i Ukraina, og stadig flere ukrainske byer faller under russisk kontroll. 

Derfor vekker det oppsikt at Støre-regjeringen i budsjettforslaget for 2025 legger opp til å nærmest halvere hjelpen til Ukraina, sammenlignet med støtten som er gitt i år.

Høyre vil både øke støtten til Ukraina og oppdatere den. Vi må hele tiden tenke nytt om hvordan vi kan støtte ukrainerne best – særlig når krigen og behovene hele tiden forandrer seg. En av de mest effektive tingene vi kan gjøre nå, er å hjelpe Ukrainas egen forsvarsindustri. Ukraina trenger mer våpen – raskt. En viktig måte å gjøre dette på er å finansiere økt våpenproduksjon i Ukraina.  

Danmark finansierer allerede ukrainsk våpenproduksjon, og den sikkerhetspolitiske samarbeidsavtalen mellom Norge og Ukraina åpner også for denne type støtte. Ifølge enkelte beregninger har ukrainsk forsvarsindustri kapasitet til å tredoble sin produksjon fra dagens nivåer, hvis de får finansiering til det. Vi kan være med på å sikre ukrainerne mer kampkraft i krigen også på kort sikt.  

En annen viktig endring i innretningen av den norske støtten til Ukraina, er at regjeringen må legge til rette for mye mer samarbeid mellom norsk og ukrainsk næringsliv.

I dag er norsk næringsliv mye mindre til stede i Ukraina enn sine danske, svenske og finske kolleger. Våre naboland legger tydelige strategier for dette, mens norske myndigheter henger etter. Norsk næringsliv etterlyser særlig to ting: Hjelp til å navigere i regelverk og byråkrati i Ukraina, og risikoavlastning som gjør at de kan satse og investere i et land i krig. De etterlyser ikke direkte økonomisk støtte.

Her er samarbeid mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri ett av flere eksempler. Det vil være nyttig for Ukraina – og for Norge. Den norske forsvarsindustrien er verdensledende på høyteknologi. Ukrainske våpenprodusenter har gjort seg viktige erfaringer om nytenkning og innovasjon, kostnadseffektivitet og tempo. Vi har mye å lære av ukrainerne.

Både forslagene om å gå inn med direkte støtte til ukrainsk våpenproduksjon, og å bidra til at norsk næringsliv kan hjelpe Ukraina gjennom investeringer og næringslivssamarbeid, har vi tatt opp med regjeringen. Russlands angrep på Ukraina fortsetter med uforminsket styrke. Da må Norge vise evne og vilje både til å gjøre mer og å gjøre ting annerledes for å hjelpe Ukraina.

Og vi må gjøre det nå.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.