– Ingen kan kreve et skreddersydd skattesystem

SV går til forhandlingsbordet med mål om mer omfordelende skattesystem – og om å nå klimamålene.

Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski leder forhandlingene om neste års statsbudsjett for SV. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Snart starter forhandlingene med budsjettpartner SV.

Listen over ting partiet er misfornøyd med, er lang. Men først vil finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski slå et slag for noe de er fornøyd med: Exit-skatten.

Mandag sa Askeladden-gründer Martin Schütt til E24 at han mener nærings- og skattepolitikken tapper landet for kapital og talent, og at Norge vil bli et u-land uten ny politikk. Han var spesielt opptatt av exit-skattens virkning på gründere.

Kaski er ikke videre imponert over resonnementet.

– Det er en elendighetsbeskrivelse av Norge som ikke er riktig. Norge er ikke i ferd med å bli et u-land. Da får man reise til et utviklingsland, så får man vurdere om man virkelig mener det.

Tilbyr ingen skreddersøm

Kaski bekymrer seg for en «politisk radikalisering» blant landets rikeste.

– Det er tilsynelatende et ekkokammer der man forteller seg selv at det går i utforbakke med Norge, og at man ikke har lyst til å bidra til fellesskapet gjennom å betale rettferdig skatt, sier hun.

– Verdsetting av oppstartsselskaper er et tema for gründere både i exit-skatten og formuesskatten. Er du enig i at det er en utfordring for gründere?

– Skattlegging av gründere er en helt spesifikk problemstilling, og vi får aldri et helt perfekt skattesystem. Det vil alltid være svakheter, og det kan man prøve å demme opp for, sier Kaski, og nevner blant annet endringen i opsjonsskattereglene som SV fikk gjennom i Stortinget i sommer.

Opsjoner benyttes gjerne av oppstartsbedrifter. Selskaper som har begrenset med penger i omløp, gir gjerne ansatte mulighet til å kjøpe aksjer med rabatt for å kompensere for lavere lønn enn det en større og etablert bedrift vil kunne tilby. Forslaget som nå er tatt inn i statsbudsjettet, utvider rammene for lavere beskatning av opsjoner.

– Men vi kan ikke målrette hele det norske skattesystemet etter gründere. Ingen kan kreve å få et helt skattesystem skreddersydd til seg selv. Det ville ført til enorme skattehull til landets aller rikeste, og ville skapt dramatiske økonomiske forskjeller. Vi må veie hensyn opp mot hverandre, sier Kaski.

– Og nettopp Askeladden viser jo at det er mulig å lykkes som gründer i Norge.

– Du bekymrer deg ikke for at gründerne skal flytte ut for å starte selskap?

– Nei, jeg er ikke det. Vi skal fortsette å legge til rette gründere. Den endrede opsjonsbeskatningen tror jeg i praksis vil bety mye mer for mange gründere enn det exit-skatten noen gang kommer til å gjøre.

Avgifter og havvind blir forhandlingstema

Over til det SV vil endre i statsbudsjettet: Regjeringen benyttet sjansen til å gi opp å nå klimamålene på egen kjøl, og vil heller dekke inn målet ved kvotekjøp.

Kaski mener det fortsatt er mulig å nå målene.

– Regjeringen har aktivt nedprioritert grønn omstilling. I vårt alternative budsjett skal vi vise at det går an å nå målene ved å prioritere tiltak som kutter utslipp i Norge. Det må bli dyrere å slippe ut CO₂. Oljebransjen må betale mye mer, sier Kaski.

I forslaget til statsbudsjett 2025 foreslår regjeringen å senke flere avgifter for bensinbiler. Kaski ønsker ikke å gå inn på eksakt hvilke avgifter de vil kjempe mot i forhandlingene, men gjør det klart at de ønsker at det skal bli dyrere med bensin og diesel.

– Så vil vi veie opp for det med skattekutt, så folk flest kommer ut i pluss, sier Kaski, og legger til at også tilskuddsordninger og andre typer støtteprogram for kjøp av nullutslippsbiler- og tungtransport vil være med i regnestykket.

Havvind blir også et tema i forhandlingene, spesielt for å sikre kraft til elektrifiseringen av norsk sokkel.

– Regjeringen drar føttene etter seg på det, men det er noe av det vi kommer til å følge opp fremover. Det er der du får de raskeste og tydeligste utslippskuttene frem mot 2030.

– Vi er ganske langt unna effektiv vindkraft offshore. Vil ikke vind på land gå raskere?

– Det trenger ikke å ta lengre tid offshore. Det er langt unna fordi vi ikke har satt i gang virkemiddelapparatet og kravene til utbygging. Andre land har kommet mye lenger.

– Samtidig går det dårlig fordi prisene er blitt så mye høyere?

– Ja, de har det, Det er en utfordring over hele fjøla. Men dette er jo en strømproduksjon til olje- og gassindustrien, som har ekstremt gode marginer. Det er derfor jeg mener olje- og gassindustrien må være med å betale for utbygging av flytende havvind.