Ikonet

Foto: Frode Hansen / VG

Den lille, røde luen kunne symbolisere så mye.

Dette er en kommentar

Olav Thons karakteristiske plagg så ut som den hørte mer hjemme på vidda enn i Oslo by, eller på et av hans mange hoteller. Det kledde den ivrige friluftsmannen godt. Han søkte seg ut i naturen så ofte han kunne. Gjerne opp i fjellet.

Luen var også enkel, slett ikke noe som man skulle forvente at ble båret av mannen som i 2010 ble regnet som Norges rikeste av bladet Kapital, med en formue på godt over 21 milliarder kroner.

Den ble bygget opp fra grunnen av. Som 16-åring tok ålingen turen til hovedstaden for å åpne pelsbutikk. Siden så han seg aldri tilbake. Fra pels til kjøpesentre, eiendom og hoteller – Olav Thon bygget et imperium.

Det var ikke enkelt. Men livsstilen hans var likevel det.

Foto: Sigmund Krøvel-Velle/Hallingdølen

Olav Thon var nøysom, het det blant hans mange venner, nøysom på den norske måten: havregrøt til frokost, matpakke på jobb, enkel standard og velbrukte turklær.

Da han døde, var også formuen borte. Ikke fordi den hadde skrumpet inn, men fordi det aller meste var plassert i en stiftelse som skulle drive imperiet videre etter ham – og gi penger til gode formål.

Den lille luen var også eksentrisk, ja, det var noe litt trassig over en mann som insisterte på å ha på en slitt lue både inne og ute, sommer og vinter. Og trassighet og standhaftighet hadde Olav Thon også.

Han var en tøff forretningsmann og livet hans var på ingen måte uten kontroverser. Han var til tider i konflikt med fagbevegelsen. Thon gjorde ingen hemmelighet av at han mislikte byråkrati og for mye styring, og ønsket å vri politikken mot høyre.

Eksentrisiteten var det ingen som tvilte på der han dukket opp med kona Sissel Berdal Haga Thon, som han giftet seg med på sitt eget Hotel Bristol i 2019. De hadde bodd sammen i mange år allerede, men først da hans første kone gikk bort etter en lang periode med demens, kunne han ta det endelige skrittet.

Olav Thon var en ruvende tilstedeværelse i norsk næringsliv, men takket være sin fremtoning, sin bakgrunn, sin historie – og den lille luen – ble han noe mer: Han ble et gjenkjennelig ikon for folk flest.

Med sin lavmælte nøysomhet ble han bildet på rikdom slik vi nordmenn dypest sett liker det – i hvert fall likte det: En rikdom som ikke pranget, sløste eller forsøkte å vise seg frem som bedre enn alle andre gjennom forbruk.

Olav Thon hadde dessuten skapt sin formue selv, en aldri så liten Askeladden-historie som også passet godt med den norske folkesjelen.

Da Olav Thon fylte 100 år, skrev hans forlover Erling Kagge et lite innlegg i E24.

Han avsluttet med 11 ting som han mente speilet Olav Thons hemmelighet bak et godt liv. Stå opp tidlig om morgenen, var det første. Kyss kona tidlig og sent, var det siste.

Nå har han lagt ut på sin siste, store tur. Luen er hengt opp på knaggen.

Men han vil bli husket lenge som selve urbildet på en norsk klassereise.