Ikke-vestlige land dominerer klimatoppmøtet

Mens vestlige ledere uteblir, stiller Aserbajdsjan, Brasil og Kina med årets største delegasjoner. Det kan være positivt, tror klimaminister Tore O. Sandvik.

Statsoverhoder fra bl. annet Aserbajdsjan, Tyrkia og Pakistan poserer med FNs generalsekretær Antonio Guterres på klimatoppmøtet i Baku i Aserbajdsjan. Foto: Peter Dejong / AP

Statsledere fra land som Frankrike, Tyskland og USA - og også Norge, droppet klimatoppmøtet rett før avreise. Likevel er årets klimatoppmøtet i Aserbajdsjan det nest største noensinne.

Kun møtet i fjor hadde flere på deltakerlisten, da rundt 83.000 personer var til stede. I år er det registrert 66.000.

Men det er en stor forskjell: De største delegasjonene i år kommer fra Aserbajdsjan, Brasil, Tyrkia, De forente arabiske emirater og Kina. Representanter fra Taliban i Afghanistan deltar også.

– Klimatoppmøtet har blitt en stor messearena. I fjor var det mange forretningsmøter mellom aktører fra både olje- og fornybarbransjen, sier Solveig Aamodt, forsker på internasjonal klimapolitikk ved Cicero.

Et mindre viktig møte

Hun mener det er gode grunner til at det er spesielt mange deltakere fra De forente arabiske emirater og Brasil på årets toppmøte.

Fjorårets møte ble holdt i Dubai og neste års møte vil avholdes i Belem i Brasil.

Aserbajdsjan, Brasil og De forente arabiske emirater dannet i fjor en allianse og kaller seg «troika». De vil nå samarbeide om å nå klimamål.

– Det er nok individuelle grunner til at vestlige ledere dropper dette møtet. Men det kan også være at flere ikke oppfatter akkurat dette møtet som så viktig og høyprofil. Det kan igjen bidra til en slags smitteeffekt. Når én dropper det så blir det lettere for de andre, sier Aamodt.

Hun viser til at forhandlingene neste år anses som viktigere ettersom alle land da skal lansere nye klimamål for 2035.

USAs Joe Biden, Frankrikes Emmanuel Macron, Tysklands Olaf Scholz og Norges Jonas Gahr Støre er blant statsoverhodene som ikke stiller på møtet i år.

Taliban deltar på klimatoppmøtet. Matiul Haq Khalis er leder for miljødirektoratet i Afghanistan og er kjent som forhandler for Taliban i andre sammenhenger. Foto: Aziz Karimov / Reuters

Norge stiller også med færre forhandlere enn vanlig. I år stiller 34 personer, mens det i årene før har vært fem til ti personer mer.

Ønsker Kina på banen

Klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) mener det kan være positivt at flere ikke-vestlige land deltar med store delegasjoner.

– Hvis det er sånn at det kommer en brems fra USA, så kan kanskje Kina ta ledelsen på en del områder, sier han.

Sandvik har tidligere sagt han frykter at USA kan bli en bremsekloss i klimaforhandlingene etter at Trump ble valgt til ny president.

Kina og de øvrige BRICS-landeneBRICS-landeneet samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater er medlemmer utgjør til sammen 35 prosent av verdensøkonomien.

– I dag har de helt åpenbare muskler til å bidra inn i klimafinansieringen, sier Sandvik.

Kina var ikke med på listen over OECD-land som fikk hovedansvaret for å finansiere klimatiltak da FNs klimakonvensjon ble grunnlagt i 1992. Men siden den gang har Kinas økonomi vokst, og flere mener at landet må bidra mer til potten.

Kina er en av verdens største forurensere i dag. Samtidig bygger landet ut mye fornybar energi, og har drevet ned prisene på sol- og vindkraft.

– Kanskje kan de også være med å ta et større ansvar. Det er vårt utgangspunkt.

Frykter fossil agenda

Grunnen til at antall delegater har vokst, er blant annet på grunn av at næringslivet har fått større innpass på klimatoppmøtet, forklarer Aamodt.

Land kan selv bestemme hvor mange de ønsker å inkludere i sin delegasjon.

I fjor ga den norske regjeringen innpass til næringslivet i egen delegasjon for første gang. Blant annet fikk ansatte fra Equinor og Aker såkalte «gullpass» på toppmøtet, noe klimaorganisasjoner reagerte på.

– Det har vært en del kritikk om at regjeringen her hjemme gir innpass til oljeaktører, men i Kina og Tyrkia for eksempel er antagelig ikke slik kritikk like tydelig, sier Aamodt fra Cicero.

Hun viser til at Aserbajdsjan er i Kinas interesseområde, blant annet på grunn av rikelige forekomster av olje og gass. Aserbajdsjan har vært ganske lukket for utenlandske investeringer, men har nylig blitt med i Kinas «belt and road»-initiativ.

– Det kan antagelig virke opportunt for Kina å sende en rekke forretningsfolk dit, sier Aamodt.

Aserbajdsjan stiller vanligvis med rundt seks delegater på klimatoppmøtene, ifølge Carbon Brief. I år stiller de med 2.229 delegater.

I år deltar 1773 aktører fra olje og gassbransjen på klimatoppmøtet, ifølge organisasjonen Kick Big Polluters Out.

Forum for utvikling og miljø, som representerer 60 norske organisasjoner, frykter møtet i år vil misbrukes til å fremme en «fossil energiagenda».

Det ikke uvanlig at selskaper forsøker å inngå avtaler på klimatoppmøtene. I fjor var det rekordmange lobbyister fra fossilbransjen på toppmøtet.