Ikke utenkelig at krisene kommer

Noen mener NRKs nye serie «Katastrofe» er unødvendig skremselspropaganda. Men kanskje er det ubehagelig fordi vi ikke er godt nok forberedt?

KATASTROFE: NRKs nye program tar for seg ulike krisescenaroier som kan ramme Norge. Det har ikke falt i god smak hos alle i en urolig tid i verden. Foto: NTB og VG

Onsdag 12. mars kl. 15:45

<-ODA OLINE OMDAL

Student

Flere har reagert etter premieren på NRKs nye serie «Katastrofe».

«I «Katastrofe» spilles det ut seks urovekkende, men troverdige krisescenarioer som kan ramme landet vårt. Gjennom dramatiseringer og samtaler med eksperter, søker Andreas Wahl svar på hvor godt forberedt vi er – dersom det skulle gå skikkelig galt», skriver NRK om sitt eget program.

Serien tar blant annet for seg solstorm, skogbranner, luftforurensing, global matmangel, flom, hybridkrig og antibiotikaressistens.

Man kan jo starte med å si det mest åpenbare: Du trenger selvfølgelig ikke se serien om den ikke snakker til deg.

Men jeg tror serien kan være viktig.

LEDER DET NYE PROGRAMMET: Andreas Wahl er fysiker og vitenskapsformidler. Han har blant annet vært programleder for «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats» på NRK. Foto: Kaja Andreassen / VG

Ikke fordi man skal skremme folk med å tenke det verste til enhver tid. Men fordi det å ha tenkt gjennom potensielt farlige og vanskelige situasjoner kan gjøre oss bedre rustet til å møte utfordringene når de først inntreffer.

I dag er det nøyaktig fem år siden koronapandemien stengte ned landet vårt.

Pandemien viste oss at Norge var ganske dårlig forberedt på å håndtere en krise.

METEREN: Daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) med metermålet som skulle demonstrere hva som var trygg avstand under pandemien. Foto: terje pedersen / NTB

Smittevernutstyret vi prøvde å importere forsvant sporløst, flere av inngrepene og tiltakene man ønsket å innføre manglet hjemmel i lov, og folk gikk fullstendig av skaftet på matbutikkene i frykt for å gå tom for helt dagligdagse varer.

Selv om serien setter en del krisescenarioer veldig på spissen, er den også et viktig steg på veien for å kunne planlegge for ulike krisescenarioer.

Rett og slett en folkeliggjøring av beredskap.

For det er faktisk ikke utenkelig at vi som vokser opp i dag kommer til å måtte håndtere en eller flere slike kriser.

Enten det er flom, strømbrudd eller medisiner slutter å fungere mot farlige sykdommer.

Da er det en fordel om flere er forberedt på å håndtere krisen når den inntreffer.

I høst kjørte mange kommuner en postkasse-kampanje med informasjon om hva man burde ha hjemme som egenberedskapslager.

For så vidt et godt forsøk, men hvor mange fikk det egentlig med seg? Og ikke minst, hvor mange gjorde noe med den informasjonen?

Antageligvis ikke så mange som man skulle ønske.

Flere sier at de ikke vil tenke på «worst case» til enhver tid.

Men et viktig poeng er jo at dersom man kan forebygge de verste krisetilfellene, eller langt på vei være forberedt på at de kommer, så er jo det en god ting.

Jo mer man har tenkt gjennom ulike scenarioer i forkant, jo bedre rustet er man til å håndtere situasjonen når den oppstår.

Norge manglet flere verktøy under pandemien, nettopp fordi vi ikke hadde beredskapen klar. Mangel på samordning og koordinering gjorde at prosessene gikk saktere enn det kunne gjort.

Folkeopplysning i dette formatet er viktig, men ikke nytt.

Forskjellen er bare at man i stedet for å få en enkel flyer i posten med anbefalinger om hvor mange liter vann man bør ha, får et bilde på hvordan ulike situasjoner (i verste fall), kan utspille seg.

Kanskje trenger man å være litt redd også.

Frykt gjør mennesker skjerpet og får oss kanskje til å forberede oss eller gjøre noen nødvendige grep for å stå bedre rustet i møte med krevende situasjoner.

Om serien får bare 10 prosent flere nordmenn til å lage seg et beredskapslager, er det et viktig skritt i retning av bedre egenberedskap.