Ikke akkurat James Bond! Anmeldelse: «Spionasje»

Stig Stenslie baserer sin bok «Spionasje» på 20 års erfaring fra innsiden.

Saklig innføring i spionasjens verden – fra innsiden.

• 

• Sindre Hovdenakk (bokanmelder)

Lørdag 8. februar kl. 11:00

Aldri har vi visst mer om hverandre, og aldri har vi stolt mindre på hverandre. Omtrent slik kan man sammenfatte verdenssituasjonen akkurat nå.

Den enorme mengden data og informasjon som kontinuerlig produseres i vår digitale tidsalder burde vært en gullgruve for alle slags etterretningstjenester. Men i virkeligheten er situasjonen nesten omvendt. For mye informasjon kan også være et problem.

Selv om man bruker kunstig intelligens til å sortere og tolke data, så mangler AI det kanskje viktigste for en som skal drive etterretning. Nemlig kontekstforståelse og intuisjon.

Og ikke minst mangler AI, enn så lenge, evnen til å tenke etisk og kreativt. Etterretning uten menneskelig skjønn blir uetterrettelig.

Dette er bare en av utfordringene Stig Stenslie tar opp i boken «Spionasje. På innsiden av etterretningens hemmelige verden».

BOKANMELDELSE

«Spionasje. På innsiden av etterretningens hemmelige verden»

Forfatter: Stig Stenslie

Forlag: Kagge

Sjanger: Dokumentar

Sider: 252

Pris: 449

Stenslie er professor, forskningsdirektør og sjef ved Senter for etterretningsforskning ved Etterretningsskolen (ja, vi har faktisk en sånn!).

Han baserer det han skriver på 20 års erfaring fra innsiden.

Boken hans holder hva den lover, den er en grundig innføring i spionasjens historie, dens ulike former og utfordringer. Men noen gullpenn er Stenslie ikke. Han skriver nesten overdrevent saklig og tørt, og blir ofte tung og omstendelig.

Som den ekte akademiker han er, har han en hang til lange og innholdsmettede setninger. Og som han selv understreker, så kan han jo ikke skrive noe feil. Alt skal bokstavelig talt være etterrettelig.

Boken gir litt for ofte inntrykk av å være skrevet med påholden penn, sertifisert og godkjent av etterretningstjenesten selv.

Stig Stenslie er svært opptatt av å understreke at virkeligheten i etterretningsarbeidet er langt kjedeligere og mindre actionfylt enn det all verdens spionbøker og TV-serier vil ha oss til å tro. James Bond hadde ikke fått jobb i MI6 i dag.

Stig Stenslie er forskningsdirektør og sjef for Senter for etterretningsstudier ved Etterretningsskolen (Norges «spionskole»), samt professor ved Oslo Nye Høyskole og King’s College i London. Tidligere jobbet han i 20 år med etterretning. Foto: Agnete Brun

Forfatteren foretar et historisk sveip gjennom spionasjens historie. Egentlig er spionvirksomhet i tradisjonell forstand bare ett av flere virkemidler i etterretningsarbeidet som alltid har vært drevet mellom ulike stater og imperier.

Kunnskap er makt, derfor er det så viktig å vite mest mulig om «den andre siden». En av etterretningens aller viktigste oppgaver er å vurdere sannsynlighetsnivåer for hva som kan skje, basert på innhentet informasjon.

Eksemplene til Stenslie er konkrete og ofte velkjente. Han sveiper innom blant andre The Cambridge Five, Arne Treholt og Mikhail Valerijevitsj Mikusjin. Sistnevnte opererte under dekkidentiteten José Assis Giammaria ved Universitetet i Tromsø før han i 2022 ble avslørt, arrestert og til sist utlevert til Russland som del av en større fangeutveksling.

Forfatteren kan også fortelle hvem som er de beste å verve som spioner for en fremmed makt. Ni av ti er menn, og aldersgruppen mellom 35 og 45 er den mest ideelle. Det fins mange narsissister blant dem, men psykopatene bør man sky unna!

Interessant nok skriver Stenslie at stadig flere som spionerer er ideologisk motiverte. Treholt er et klassisk eksempel.

Forfatteren forteller også om de psykologiske mekanismene innenfor faget, ikke minst i forholdet mellom en agent og hans føringsoffiser.

Stig Stenslies hovedkonklusjon fremstår i overkant harmoniserende. Ifølge ham er det viktigste formålet med spionasje og etterretning å forebygge og dempe spenninger og konflikter. Agenter som fremtidens fredsduer, altså!

Den som lever får se.