If snudde tap til seier i Borgarting – compliance-maraton ruller videre til sjette runde i retten

Av hensyn til hvitvaskingsreglene ønsker If Skadeforsikring å si opp forsikringsavtalen med to oppdrettsselskaper. Selskapene driver produksjon av settefisk og yngel til oppdrett av laks og ørret, og opplyser at de i praksis vil måtte innstille all drift dersom de ikke får beholde lovpålagte yrkesskade- og bilansvarsforsikringer.

Ifs begrunnelse for å si opp avtalen, var at selskapet anså det uklart hvem som egentlig eide selskapene. If har etter hvitvaskingsreglene plikt til å gjennomføre kundetiltak, og mener dette ikke lar seg gjøre så lenge de ikke er sikre på hvem som er eiere. Spørsmålet er oppstått fordi selskapene er lånefinansiert av russiske selskapet Inarctica, slik at selskapet potensielt rammes av de straffebelagte sansksjonsreglene mot russiske interesser.

Forføyningen var i Høyesterett

Lakseselskapene begjærte i forfjor midlertidig forføyning mot oppsigelsen, en sak som gikk helt til Høyesterett.  Tvisten om den midlertidige forføyningen løste imidlertid ikke hovedkravet, og da dette ble behandlet i Oslo tingrett i fjor, landet retten på oppdretternes side.

Les: If Skadeforsikring tapte compliance-tvist om kontraheringsplikt

If anket, og mandag kom lagmannsrettens dom: If gis fullt medhold og fulle sakskostnader. Lagmannsretten mener det er begrunnet tvil om hvorvidt det formelle eierskapet er et stråmannsarrangement, og at hvitvaskingsloven må tolkes slik at If dermed i praksis plikter å si opp kunden. Lagmannsretten skriver:

«Oppsummert foreligger det flere objektive holdepunkter som indikerer at Inarcticakonsernet opererer med pro forma transaksjoner for å tilsløre hvem som reelt har kontroll over og økonomiske interesser i konsernets virksomhet. Videre foreligger visse objektive holdepunkter for at konsernet håndterer midler som er utbytte av korrupsjon. I så fall gjør også smoltselskapene det, siden Inarctica er de norske selskapenes eneste kunde.

Det er ikke sannsynliggjort hvitvasking i smoltselskapenes virksomhet, eller i kundeforholdet med If, men etter lagmannsrettens syn er det, samlet sett, påvist konkrete holdepunkter som, under en viss tvil, er tilstrekkelige til at det foreligger slik mistanke som utelukker bruk av unntaket i hvitvaskingsloven § 13 tredje ledd fjerde setning.

Lagmannsrettens konklusjon er derfor at If, med de opplysninger som foreligger i dag, ikke kan oppfylle sin plikt til kundekjennskap til smoltselskapene etter hvitvaskingsloven § 13.»

– Svært betenkelig

Resultatet blir dermed at If er pliktig til å avvikle lakseselskapenes kundeforhold. Selskapenes advokat, Roger Sporsheim i Advokatfirmaet Sporsheim AS, mener lagmannsrettens legger terskelen for avviklingsplikt etter hvitvaskingsloven altfor lavt. Han sier det allerede er klart at dommen vil bli anket til Høyesterett.

– En så lav terskel er svært betenkelig – den både undergraver formålet med hvitvaskingsregelverket og fører til betydelige skadevirkninger for kundeforholdene som blir avviklet. Rettssikkerheten til kundene blir med dette vesentlig svekket, som mener tvisten reiser en rekke prinsipielle spørsmål som ikke tidligere er avgjort i norsk rett, til tross for at saken allerede har vært i avdeling én gang.

– Forsikringskundene imøteser nå en rettsavklaring fra Høyesterett på de spørsmål som ikke ble behandlet av Høyesterett første gang, sier Sporsheim.