IEA: Tidenes gass­etterspørsel i 2024

Aldri har verden brukt mer gass enn i fjor, og IEA spår videre vekst i år. – Inntil videre ser vi betydelig stramhet, sier IEA-direktør.

Rias Baixas Knutsen leverer flytende naturgass (LNG) til en terminal i tyske Sassnitz-Mukran i fjor. Foto: Stefan Sauer / AP / NTB

Det internasjonale energibyrået (IEA) er et Paris-basert organ som gir råd til OECD-landene om energispørsmål.

Global gassetterspørsel nådde tidenes høyeste nivå i fjor, ifølge IEAs kvartalsvise Gas Market Report, som legges frem tirsdag.

Gassmarkedet har vært stramt den siste tiden, og er ventet å holde seg slik, ifølge direktør for energimarked og sikkerhet i IEA, Keisuke Sadamori.

– De fundamentale forholdene i gassmarkedet har forbedret seg det siste året, men inntil videre ser vi betydelig stramhet på grunn av økt etterspørsel og dempet vekst i LNG-kapasitet. Økt geopolitisk usikkerhet bidrar til risikoen, sier Sadamori.

Forbruket økte 2,8 prosent

Global gassetterspørsel steg med 2,8 prosent i fjor. Til sammenligning var den gjennomsnittlige veksten mellom 2010 og 2020 på to prosent.

Økningen tilsvarer 115 milliarder kubikkmeter, eller nesten like mye som hele Norges gasseksport.

Samtidig økte tilbudet mindre enn normalt, og ekstremvær bidro til utfordringer i markedet.

«Lignende dynamikk er ventet å vedvare i 2025, før ankomsten av en ny bølge med LNG-eksportkapasitet, ledet av USA og Qatar, som er ventet å komme i drift i løpet av andre halvdel av dette tiåret», skriver IEA.

Slik illustrerer IEA endringene i tilbudet av flytende naturgass (LNG) og rørgass de siste årene. Foto: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Tilbudet steg 2,5 prosent

Det globale tilbudet av flytende naturgass steg 2,5 prosent eller 13 milliarder kubikkmeter i fjor. Det er langt under den gjennomsnittlige veksten på åtte prosent mellom 2016 og 2020, opplyser IEA.

I 2025 ventes tilbudet å øke med fem prosent eller 25 milliarder kubikkmeter. Dette drives særlig av oppstarten av nye, store LNG-prosjekter, særlig i USA, som Plaquemines LNG project som sendte sin første last i desember, tredje fase av Corpus Christi-anlegget og prosjektet LNG Canada.

Afrika og Asia skal også bidra med mer LNG i 2025, mens det russiske prosjektet Arctic LNG 2 er utsatt for sanksjoner.

Norge økte for øvrig gassproduksjonen til nytt rekordnivå i fjor. Gasseksporten er en sentral bidragsyter til at Norges handelsoverskudd holder seg på svært høye nivåer.

Venter dempet vekst i 2025

Russlands stans i transporten av gass gjennom Ukraina fra 1. januar truer ikke EUs gassforbruk, men kan lede til økt import av flytende naturgass (LNG) og føre til et strammere marked i 2025, mener energibyrået.

«På grunn av strammere fundamentale forhold i markedet er veksten i global gassetterspørsel anslått å være under to prosent i år», skriver IEA.

«Som i 2024 ventes veksten å være understøttet av markeder i Asia, en region som ventes å stå for over halvparten av oppgangen i global gassetterspørsel», skriver byrået.

Russlands stans av gass gjennom Ukraina er ventet å redusere tilbudet av gass til Europa i 2025 med 15 milliarder kubikkmeter fra i fjor, ifølge IEA.

Moldova rammes særlig hardt, og erklærte krise da Russland varslet stans i gassen. I regionen Transnistria er leveransene av varme og varmtvann til befolkningen redusert fra 1. januar.

Prisen falt 15 prosent

Gassprisene i Europa nådde skyhøye nivåer etter Russlands krig mot Ukraina i 2022, men har siden avtatt betydelig.

I fjor falt den nederlandske gassprisen TTF med rundt 15 prosent fra året før, og lå i snitt på 11 dollar per millioner britiske varmeenheter (MMBtu).

Det er fortsatt mer enn det dobbelte av snittet i perioden 2016–2020, påpeker IEA.

Nedgangen i priser i Europa skyldtes lavere etterspørsel, mye gass på lager og forbedringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel, ifølge IEA.

Svingningene i gassprisen har også falt fra 2022 og 2023, men fortsatt svinger prisene mer enn det som var vanlig i forrige tiår, påpeker energibyrået.

«Begrenset vekst i LNG-tilbudet, geopolitiske spenninger og usikkerhet rundt Russlands leveranser av rørgass drev prisvolatiliteten gjennom året», skriver IEA.

Gassprisene nådde nye høyder i 2022 og 2023, men avtok noe i fjor. Fortsatt ligger prisene imidlertid høyere enn før energikrisen som startet i 2021. Foto: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Påvirkes av ekstremvær

IEA påpeker at kuldeperioder, hetebølger og varierende produksjon av sol- og vindkraft påvirker behovet for gass, som kan levere stabil kraft når det trengs.

• I USA nådde gassetterspørselen tidenes høyeste nivå på 3,9 milliarder kubikkmeter per dag under uværet Heather i januar i fjor.
• I India drev varmebølger i fjor sommeren gasskraftproduksjonen til de høyeste nivåene på flere år, for å drive kjøleanlegg. Behovet ble særlig møtt av økt LNG-import
• Både Brasil og Colombia opplevde ekstrem tørke i fjor, som begrenset vannkraftproduksjonen og ga kraftig økning i behovet for gasskraft. Behovet ble særlig møtt av økt LNG-import
• I Europa førte en periode med lite vind i starten av november til betydelig fall i vindkraften, og gasskraften økte betydelig. Behovet ble særlig møtt av å tappe gass fra lagrene

Disse hendelsene viser behovet for en nøye vurdering av investeringer i eiendeler som sikrer trygge leveranser av gass, inkludert gasslagre, så vel som utvikling av mekanismer som sikrer større fleksibilitet i leveransene, skriver IEA.