Ida og Gustav finner ikke bolig på bygda – måtte bo hos «svigers» i månedsvis

Mens noen spår bygdenes undergang, har Regjeringen virkelig stått på for å lokke folk til bygda med blant annet sletting av studielån, gratis barnehage og gratis ferge.

Men hva skjer når noen faktisk vil flytte ut av byen og ut i distriktene?

Ida Sagmo Arnesen og Gustav Halmøy hørte regjeringens bønn.

De tok utdanning, stiftet familie og valgte å flytte til hjembygda i Hamarøy kommune i Nordland. Gustav hadde fått jobb og bygda hadde fått en splitter ny klatrehall.

Forholdene lå med andre ord til rette for å flytte hjem. Det var bare et stort problem:

De fant ikke et sted å bo.

– Vi begge har vokst opp her, sier Gustav før Ida skyter inn:

– Vi hadde lyst til å gi guttene samme oppvekst som vi hadde da vi var små der vi bare kan slippe ungene uten å være redd for noe.

Bodde hos «svigers» i flere måneder

Det tok flere måneder før paret fant en leilighet de kunne leie.

– Vi flyttet hit i desember. De første månedene bodde vi hos svigerforeldrene mine. Vi fant verken hus eller leilighet å leie. Vi bodde der til påske og så flyttet vi inn hit her vi leier nå og vi har lett siden det, sier Ida.

Ida og Gustav er fortsatt på utkikk etter boligdrømmen i barndomsparadiset sitt. Men paret har ingen grandiose planer.

– Vi er minimalistiske. Vi har ikke behov for en så stor bolig. Vi vil bare ha litt luft rundt oss og flere soverom. Det er bare ett soverom her, sier Ida.

Et utbredt problem

Ifølge direktør i Distriktssenteret Marit Lofnes Mellingen er boligmangel et utbredt problem i Distrikts-Norge.

Selv om boligprisene er betydelig lavere i distriktene, kan det også være vanskelig å skaffe seg bolig.

Det kan også være store kostnader for å bygge boliger i distriktene. Og ofte synker boligen i verdi idet du setter nøkkelen i døra.

– Rekruttering av arbeidskraft og kompetanse er en stor utfordring for mange distriktsområder. Mangel på boliger er en viktig årsak til rekrutteringsutfordringer.

Omtrent to av tre bedrifter i distriktene sliter med å rekruttere folk på grunn av boligmangel.

Direktøren mener Distrikts-Norge har et lite variert og passende tilbud av boliger.

Mellingen mener kommunene i distriktene må ta en mer aktiv rolle i boligpolitikken enn det de trenger å gjøre i byområder.

Ordføreren: – Luksusproblem

Ordfører i Hamarøy kommune, Britt Kristoffersen Løksa (Sp) omtaler boligutfordringen som et luksusproblem.

– Vi har vekst i befolkningen og sysselsettingen. Både privat næringsliv og kommunen har stort behov for arbeidstakere, og disse folkene trenger et sted å bo, sier hun.

Løksa mener boligutfordringen hemmer rekrutteringen til næringslivet og mener noe må skje for at de ikke skal bli en pendlerkommune.

– Jeg skulle veldig gjerne ha sett at mange flere bygget sin egen bolig.

Kommunen har lyst ut en tilvisningsavtale for å skaffe flere egnende utleieboliger i samarbeid med private utbyggere og Husbanken.

Men foreløpig er det ingen private utbyggere som ønsker å ta risikoen.

– Det er for stor risiko for privat utbygger. Det er like dyrt å bygge i distriktet som i byen, men boligen er ikke verd byggekostnaden i det øyeblikket den er ferdig og du kan heller ikke leie ut boligen til den leieprisen du må ha for å dekke kostnaden.

Hjørnesteinsbedriften tok grep

Boligmangelen merker også hjørnesteinsbedriften The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.

De har gått fra 150 til 220 ansatte. Og flere skal det bli.

Men ikke alle de nyansatte finner et sted å bo.

Derfor har bedriften ansatt en eiendomsutvikler, som jobber med å kjøpe og forvalte tomter som de ansatte kan leie og kjøpe for å bygge egne hjem

– Vi har få boliger til våre ansatte. Det er lite til salgs, sier eiendomsutvikler i The Quartz Corp, John Reidar Nymo Riseth.

Derfor har selskapet kjøpt en stor tomt for å kunne tilby de ansatte en mulighet til å bygge et hjem på Drag.

– Vi ønsker at våre ansatte skal komme hit, etablere seg og bli her. Det kan hende at vi strekker oss lengre enn andre arbeidsgivere.

Jakter fortsatt boligdrømmen

For Ida og Gustav virker situasjonen ganske håpløs, samtidig som flere og flere av barndomsvennene vender nesen hjemover.

– Det er litt absurd å være på visning med folk du er kjempeglad i. Vi har venner som også flytter hjem og også er på utkikk.

Men enn så lenge holder de ut.

– Det skal mye til at vi flytter. Vi trives veldig godt her, sier Gustav.