I et lite rom i Oslo ligger hundrevis av biter med 2.000 år gammel papyrus

6 hours ago 1

I et lite rom i fjerde etasje ved HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo ligger det hundrevis av gamle tekster fra Egypt.

På biter av eldgammel papyrus kan man fortsatt se ordene, skrevet med blekk for rundt 2.000 år siden. Papyrusfragmentene står innrammet i glass, rad på rad i skap.

Bestyrer for samlingen, Federico Aurora, tar fram en av dem, kanskje hans favoritt: en bit av en side av Statsmannen av Platon, fra en papyrusrull kopiert en gang på 100-tallet e.Kr.

Et annet litt senere fragment fra 200 eller 300-tallet er fra fjerde bok i Odysseen av Homer.

Av rundt 2.200 tekster i denne samlingen er det bare rundt 300 av dem som er ferdig tolket og publisert. De fleste ble gitt ut på 1920 og 1930–tallet i tre bind og resten i forskjellige tidsskrift i årene etter.

– Det er fortsatt en del som skal gis ut, konstaterer Aurora.

Nå, etter 90 år, er papyrolog Anastasia Maravela i gang med å forberede to nye bind med cirka 80 papyruser.

Brev, horoskoper og kontrakter

Tekstene ved universitetsbiblioteket er fra perioden etter Aleksander den store erobret Egypt.

– Vi har papyruser fra de siste århundrene før Kristus til 600-700-tallet etter Kristus, sier Aurora.

Gresk ble fortsatt brukt av elitene etter Egypt ble en romersk provins i år 30 f.Kr.

De opplagt interessante tekstene, som fragmenter av dikt eller andre litterære verk, samt en gruppe magiske papyruser, er allerede gitt ut.

Det store flertallet av tekstene i samlingen er dokumentariske papyruser: private brev, testamenter, horoskoper, skattedokumenter, kontrakter, salg av eiendeler som hus, slaver eller dyr, registrering av landeiendom, avtaler i forbindelse med pengelån, leieavtaler og så videre.

Det er ikke den store wow-faktoren å finne et brev om at en eller annen i Egypt solgte huset sitt, sier Aurora.

– Men dette er selvfølgelig viktige dokumenter som gir oss innblikk i dagliglivet i Egypt i en rekke århundrer.

I et av brevene, som heter P.Oslo II 47, skrev for eksempel Dionysios til sin venn Theon om kjøp av fisk og bønner. Han advarte om svindel fra mannen som skulle levere 60 fisk til Theon: «Pass på at han ikke lurer deg, for han pleier å jukse i handel».

Her står 2.000 år gamle papir-fragmenter, innrammet i glass.

Hvert fragment bidrar

Innholdet i de nye bindene er variert i tråd med samlingen, forteller professor i gammelgresk, Anastasia Maravela ved Universitetet i Oslo.

– Vi utgir noen få gjenværende litterære fragmenter, for eksempel kopier av Homers Iliaden og Herodots 9. bok fra 100- og 200-tallet, samt fragmenter av tekster som gir informasjon om hverdagslivet i Egypt i periodene hellenistisk, romersk og tidlig bysantinsk tid.

I seg selv er flertallet av tekstene ikke sensasjonelle, sier Maravela.

– Allikevel er de av stor interesse for filologer og historikere, fordi de hører sammen med tekster i andre papyrussamlinger som dokumenterer ulike historiske og samfunnsmessige forhold.

Fragmentene kan også bekrefte ordene i en litterær tekst flere hundre år etter at de ble til, men allikevel lenge før de tidligste manuskriptene av samme verk fra middelalderen.

Tolker gammelgreske ord

I det lille rommet på biblioteket i Oslo er det bokhyller med publiserte papyruser fra hele verden. Det finnes tusener på tusener med bevarte papyrusark fra antikken.

Federico Aurora nevner et funn i Oxyrhynchus i Egypt, hvor to britiske forskere gravde frem rundt 50.000 papyrustekster i en gammel søppelhaug mellom 1896 og 1907. Tekstene er oppbevart ved University of Oxford. Langt fra alle er tolket og utgitt enda.

Hva vil det si at papyrusene er gitt ut?

Aurora henter frem tekstbiten fra Odysseen. Først må man prøve å lese den. Kanskje skjønner du at det er poesi.

– En erfaren leser kan se at her står det atrekeōs, som betyr «uten tvil» eller «sikkert», et ganske typisk adverb bruk av Homer, sier Aurora og peker.

Federico Aurora peker på en bit av papyrus.

Man kan søke opp teksten i databaser med litterære verk fra antikken eller i Papyri.info, en felles database for alle de publiserte papyrusene. Om man ser på er et brev eller dokument, finner man ikke den samme teksten, men man kan finne liknende formuleringer.

Å gi ut betyr at man transkriberer teksten på en bestemt måte, beskriver størrelsen på fragmentet, forsøker å datere og skriver en kommentar om teksten.

Dette publiseres i fysiske bøker og legges senere ut på Papyri.info.

Federico Aurora står foran en skuff og holder en bok.

Brev om Hippokrates, legekunstens far

Maravela har flere favoritter blant de nye papyrusene som skal gis ut, men vil trekke fram et lite fragment merket som P.Oslo inv. 1612.

Det ble sannsynligvis kopiert mellom år 100 f.Kr. og 100 e.Kr. og bevarer en tidlig versjon av et dekret fra tekstsamlingen «Hippokratiske brev».

– De angir seg for å være autentiske dokumenter, for det meste brev, som kaster lys over livet til antikkens mest berømte lege, Hippokrates fra Kos, som var aktiv i den andre halvdelen av 400-tallet f.Kr., sier Maravela.

– Samlingen inneholder et dekret hvor Athen ærer Hippokrates i forbindelse med sin innsats for å stanse pesten som rammet byen i år 430 f.Kr. og fordi Hippokrates nektet å tjenestegjøre hos persernes konge.

De såkalte Hippokratiske brev er overlevert via manuskripter fra middelalderen, det tidligste fra 800-tallet.

– Fragmentet fra Oslo-samlingen er cirka 700 år tidligere og enklere i ordlyden, sier Maravela.

– Den kan brukes for å styrke en tidligere hypotese, at samlingen «Hippokratiske brev» er senere enn Hippokrates, og at den ble til i hellenistiske Aleksandria for å gi kjøtt og blod til en skikkelse som ga sitt navn til en samling medisinske skrifter.

Papyrolog Anastasia Maravela (bildet er tatt ved en tidligere anledning)

En trolldomsbok fra Egypt

Et av de opplagt interessant eksemplarene i samlingen er en godt bevart, 2,5 meter lang magisk papyrus fra 300-tallet e.Kr.

Det er en gammel trolldomsbok. Merkelige figurer på skriftrullen ser ut som de kunne vært tegnet i går.

Dette var den første papyrusen i samlingen som ble utgitt. Den har derfor navnet P.Oslo.I 1, som står for «papyrus, Oslo, bind I, nummer 1».

Boka inneholder oppskrifter på trolldomsformler, litt som de norske svartebøkene.

Du skulle skrive ned navn og formler, tegne figuren som vist, og ellers gjøre det som ble beskrevet.

En av formlene handler om hvordan å få en mann eller kvinne til å bli tiltrukket av deg, en annen om hvordan holde noen fast.

Med i bibelen

En av papyrusene i samlingen er laget som en liten bok istedenfor som skriftrull.

– Jeg kaller det for den mest berømte papyrusen på Sørlandet, sier Aurora.

Den inneholder en liten bit av Matteusevangeliet og Daniels bok skrevet på gresk og koptisk, det siste utviklingstrinnet av det gamle egyptiske språket.

Papyrusen er med i den kritiske utgaven av bibelen. En kritisk utgave av et verk som sammenligner flere versjoner av samme tekst som er bevart i flere håndskrifter, for å prøve å etablere en tekst som skal være nærmest den opprinnelige versjonen, forklarer Aurora.

Den lille papyrusen har vært med å informere om det skulle stå «Jesus sa» eller «sa Jesus» i en setning.

Bevart i det tørre klimaet

Hvorfor kommer papyrusene fra Egypt?

De fleste gamle papyrusene som finnes i verden, kommer fra Egypt, forteller Aurora. Noen kommer fra Midtøsten.

– Det er fordi de er bevart av det tørre klimaet.

Ofte er de funnet i gamle tørre søppelhauger, forteller Aurora.

Det var mange papyruser i for eksempel Italia, men over tid råtnet de bort i fuktig vær. Noen forkullede skriftruller fra Italia som ble begravet av utbruddet på Vesuv i år 79 e.Kr. er funnet igjen.

UiO-samlingen ble etablert av professor Samson Eitrem, som reiste til Egypt i 1910 og kjøpte inn noen eksemplarer for egne penger.

– Etter hvert fikk han penger fra ulike fond for å kjøpe inn flere papyruser.

Et fragmentert papyrusark, innrammet i glass.

Musikk og dødsbok

Aurora viser også frem et gresk musikkstykke med en form for noter fra det andre århundret etter Kristus.

Her får man et lite innblikk i hva slags musikk de hørte på i romersk tid.

– Dette er ganske sjeldent, sier Aurora.

– Papyrusen inneholder to tekstfragmenter med noter fra en eller to tragedier som ikke er kjent fra før. Man forstår lite av hva som skjer. Et spøkelse og Akilles nevnes.

Samlingen inneholder også noen tekster med egyptisk skriftspråk. Aurora trekker ut en ny skuff.

– Dette er den eneste hieroglyfiske papyrusen vi har: Dødeboka.

En dødebok var en samling tekster som ble lagt i graven til eliter i Egypt.

En annen versjon av dødeboka i samlingen er skrevet på hieratisk, en forenklet versjon av hieroglyfer. Denne har til og med en tegning i farger.

Direkte fra antikken

Det meste vi vet om tekster fra den greske antikken er overlevert gjennom kopier fra middelalderen.

Gamle papyruser med tekster av Homer eller Platon er ikke nødvendigvis bedre enn de fra middelalderen, sier Aurora. De er fortsatt gjerne en del yngre enn originalverkene.

Men papyrusruller kan også avsløre ukjente verk og forfattere som ikke er bevart i tekster fra middelalderen.

– Når man begynte å finne papyruser i Egypt på 1800-tallet, var det første gang vi fikk autentiske tekster fra antikken. Da om man ser bort fra innskrifter, sier Federico Aurora.