I dag starter pavevalget

13 hours ago 6


Konklave kommer fra det latinske uttrykket «cum clave», hvor cum betyr med og clave betyr nøkkel.

Uttrykket viser til at kardinalene låses inne i det kjente kapellet i Peterskirken, hvor alle konklaver har vært holdt siden 1878.

Til sammen er det 252 kardinaler i kardinalkollegiet, som har oppgaven med å peke ut det nye overhodet for den katolske kirke.

I 1996 ble det bestemt at kun kardinaler under 80 år får delta i konklavet, altså stemme frem en ny pave.

I år er dette 135, men to har meldt at de ikke kan delta.

Kardinalene holder en siste i messe i Peterskirken før konklaven starter.

Reuters

De innlåste mennene

De 133 kardinalene som skal bestemme hvem som skal bli ny pave kommer fra 70 land.

80 prosent av dem er blitt utnevnt de siste 15 årene. Mange har aldri møtt hverandre før.

De siste dagene har de vært i samtaler for å diskutere hva den katolske kirken trenger fremover. Der har kardinalene uten stemmerett – altså de over 80 år – også deltatt.

I det konklavet starter har «de innelåste» forbud mot å snakke med utenforstående.

De har høytidelig avlagt ed på at det som skjer inne i Det sixtinske kapell, forblir inne i Det sixtinske kapell.

Det samme har alle som bistår dem med alt fra mat, losji og transport. Kardinalene blir fotfulgt når de er utenfor kapellet for å sikre at ingen utsettes for påvirkning.

Vatikanet tar ingen sjanser på at noe skal sive inn eller ut. Onsdag ettermiddag blir alle mobiltelefoner inndratt og mobilnettet inne i Vatikanet tatt ned. Det vil i tillegg bli sendt ut teleforstyrrelser, såkalt jamming, for å unngå avlytting.

Stemmeseddelen og dommedag

Valget skjer gjennom skriftlige avstemninger, hvor hver kardinal skriver navnet på mannen de mener bør bli ny pave på en stemmeseddel.

Deretter går kardinalene opp en etter en og legger stemmeseddelen i urnen – med Michelangelos veggmaleri Dommedag symbolsk foran seg.

et stort rom med benker og malerier på veggene

Hver kardinal får tildelt en bestemt plass, der stemmesedler og navnelister ligger klare.

Foto: Simone Risoluti / Reuters / NTB

Stemmene telles opp av en tellekomité på tre kardinaler som velges ved loddtrekning hver dag, før resultatene fra stemmerunden leses opp.

Første avstemning er allerede i ettermiddag, deretter fra i morgen er det fire avstemninger hver dag, to på formiddagen og to på ettermiddagen.

En kandidat trenger to tredjedels flertall for å bli valgt. Det vil si, inntil antallet avstemninger har passert 30. Trengs det flere, er det rent flertall som gjelder i avstemning nummer 31.

Kardinalene kan lande på en person utenfor kardinalkollegiet, men dette har ikke skjedd siden 1378. Og det vil trolig heller ikke skje i år, ifølge de som følger Vatikanet.

Tellebordet til Det sixstinske kapell til bruk under paveavstemning

Tellebordet som tellekomiten bruker for å holde orden på hvem av kardinalene som har avlagt stemme i hver avstemningsrunde. Hver kardinal har hvert sitt nummer.

Foto: Vatican Media / Reuters / NTB

Ovnen, pipa og røyken

For at det ikke skal være noen spor etter hvordan kardinalene har stemt, brennes stemmesedlene etter hver avstemningsrunde.

Det skjer i en ovn som er satt inn i Det sixtinske kapell. Og det er her den berømte røyken kommer inn.

Ovnen som brukes under pavstemningen i Det sixtinske kapell

De berømte ovnene hvor kardinalenes stemmesedler brennes. Når en ny pave er valgt, slenges det kjemikalier inn i ovnen sammen med stemmesedlene, slik at røyken blir hvit.

Foto: HANDOUT / AFP / NTB

En pipe er montert på kapelltaket, og er røyken som kommer ut sort, er intet valg gjort og kardinalene skal fortsette å stemme. Er røyken hvit, er en ny pave valgt.

Avdøde pave Frans ble valgt på dag to i den femte avstemningen i 2013.

Brannmenn setter på plass pipen som skal brukes til paverøyk på taket til Det sixtinske kapell 2. mai 2025

Italienske brannmenn monterer den midlertidige pipen på Det sixtinske kapell der paverøyken vil komme ut fra.

Foto: NTB

Geografi og teologi

Det er mange hensyn kardinalene skal ta når de skal utpeke mannen som i den romersk-katolske kirke regnes som Guds stedfortreder på jorden.

Geografi: Bør man se til hvor i verden det er flest katolikker? Eller til der antall troende er i vekst? Eller hvor de siste pavene har kommet fra?

Teologi: Bør vedkommende være konservativ eller liberal i kirkepolitiske spørsmål? Paven har myndighet til å vedta kristen lære.

Alder: Bør den preferte kandidaten være ung eller gammel? Alder vil realistisk ha noe å si hvor lenge vedkommende vil sitte i pavestolen. Ønsker man en pave som kan virke i tiår fremover eller mer en overgangspave?

Egnethet: Noen av kardinalene regnes for å være mer «paveaktig» enn andre, med egenskaper som anses som nødvendig for å kunne være en god pave.

Hvordan velges ny pave?

  • Hvem velger ny pave?

    Det er kardinalene som velger hvem som skal bli ny pave.

    Når den ni dager lange sørgeperioden er over, møtes de til konklave i Det sixtinske kapell og stemmer over hvem som skal overta rollen.

    Kardinaler som er under 80 år har lov til å stemme. Det er 135 som er stemmeberettigede. To av dem har trukket seg på grunn av sykdom, så 133 kan stemme.

  • Hvordan velges ny pave?

    Når kardinalene har samlet seg i Roma, har de 30 forsøk på å stemme frem en ny pave.

    I teorien kan alle katolske menn over 25 velges, men i praksis er det kun kardinalene som er reelle kandidater.

    Kardinalene stemmer to ganger hver formiddag og to ganger hver ettermiddag. Det kreves to tredels flertall. Hvis de ikke klarer det på 30 forsøk, er det rent flertall som gjelder på forsøk nummer 31.

    Hver gang de stemmer uten å komme til enighet, slippes det svart røyk opp fra en pipe i Det sixtinske kapell. Når de blir enige, slippes det hvit røyk opp fra pipa.

  • Hva skjer når ny pave er valgt?

    Først må den nye paven takke ja til jobben. Så må han velge hvilket navn han ønsker å bruke.

    Pave Frans tok sitt navn fra den italienske helgenen Frans av Assisi.

    Den nye paven går så til det som kalles Tårerommet, et lite rødt rom, der han tar på seg pavekappen, et stort kors og pavens lille hvite kalott zucchettoen.

    En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam»: – Vi har en pave.

    Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.

Under er listen med antatte favoritter. De tre første er de som nevnes mest blant pavespekulatene i Roma.

Pietro Parolin

Pietro Parolin

Foto: AP

70 år gamle Pietro Parolin fra Italia har vært nummer to i den katolske kirke siden 2013.

Han har fungert som Vatikanets de-facto statsminister, tidligere var han utenriksminister.

Gjennom de sentrale stillingene i over 20 år har Parolin bedre kontakter i den katolske kirkens byråkrati og enorme internasjonale nettverk enn noen andre.

Innen den katolske kirken er han regnet som en sentrist.

Organisasjonen BishopAccountability.org, som jobber for å avsløre overgrep begått mot barn i den katolske kirken, hevder den mektige italieneren har holdt tilbake dokumenter om seksuelle overgrep og hindret rettsforfølgelse av prester i en rekke land.

Pierbattista Pizzaballa

Pierbattista Pizzaballa

Foto: AFP

60 år gamle Pierbattista Pizzaballa er også italiener. Han har vært Vatikanets øverste tjenestemann i Midtøsten i flere år, som patriark av Jerusalem.

Det har gitt ham betydelig diplomatisk erfaring. Samtidig nevnes det at han i liten grad har uttalt seg i doktrine-spørsmål og dermed ikke støtt fra seg noen av kardinalene.

Mot Pizzaballa kan telle at han bare har vært kardinal siden 2023 og at hans 60 år kan gjøre at han blir sett på som for ung.

Luis Tagle

Luis Antonio Gokim Tagle

Foto: AP

67 år gamle Luis Antonio Gokim Tagle er fra Filippinene.

Han er opptatt av sosial rettferdighet og er regnet som veltalende, morsom og karismatisk oggår under kallenavnet «Chito».

Tagle fikk i 2022 sparken av pave Frans som leder for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Internationalis, anklaget sammen med andre for å ha vært bøllete og ydmyket underordnede.

Ifølge BishopAccountability.org befinner han seg i «den mørke middelalderen» når det gjelder overgrep begått mot barn.

Tagle ble også nevnt som en mulig pave ved forrige valg, men ble da sagt å være for ung.

Jean-Marc Aveline

Jean-Marc Aveline

Foto: AFP

66 år gamle Jean-Marc Aveline er erkebiskop av Marseille. Han er fransk, men født i Algerie.

Aveline er kjent for å være folkelig og fortelle vitser. Ideologisk er han regnet for stå avdøde Fans nært, særlig når det gjelder migranter og har vært en viktig pådriver for dialog mellom ulike religioner og kulturer.

Hvis Aveline blir pave, blir han den første franske paven siden 1300-tallet.

Peter Turkson

Peter Turkson

Foto: AFP

76 år gamle Peter Kodwo Appiah Turkson er fra Ghana.

Han har lang erfaring som vanlig prest og har hatt høytstående posisjoner i Vatikanet. Han var regnet blant favorittene ved pavevalget i 2013, men nådde da ikke opp.

Skulle han bli valgt til pave blir han den første paven fra Afrika siden Gelasius (492-496).

Fridolin Ambongo

Fridolin Ambongo

Foto: AFP

65 år gamle Fridolin Ambongo er erkebiskop i Kinshasa i DR Kongo.

Ambongo skal ha vært en av de nærmeste rådgiverne til pave Frans, som medlem av det ni mann store kardinalrådet.

Han regnes som frittalende, konservativ og ledet an motstanden mot at kirken skal velsigne likekjønnede par.

I likhet med Peter Turkson regnes det som en styrke at han kommer fra det afrikanske kontinent.

Anders Arborelius

Anders Arborelius

Foto: AFP

75 år gamle Anders Arborelius er den første svenske kardinalen på 500 år, utnevnt av pave Frans i 2017

Selv om Sverige tradisjonelt har vært protestantisk og nå i hovedsak er sekulært, er det ett av de få europeiske landene der den katolske kirken har vokst de siste årene.

Han har markert seg som en tydelig motstander av å la kvinner bli diakoner og av likekjønnede ekteskap. Samtidig har han tatt til orde for å ønske migranter velkommen til Europa.

Peter Erdo

Peter Erdo

Foto: AFP

72 år gamle Peter Erdo er fra Ungarn, og ble også nevnt som en mulig kandidat i 2013.

Erkebiskopen av Budapest er regnet som konservativ, med et tradisjonelt syn på skilsmisse og likekjønnede ekteskap. Han har også markert seg mot en liberal flyktningpolitikk.

Likevel er han kjent for å bygge bro mellom de konservative og radikale og mener kirken må arbeide for å trekke til seg nye troende i mindre religiøse områder som Europa og har med det fått mange tilhengere.

Matteo Maria Zuppi

Matteo Maria Zuppi 

Foto: AP

69 år gamle Matteo Maria Zuppi er den tredje italieneren i det antatte tetsjiktet. Han er erkebiskop i Bologn og kjent for å sykle rundt i universitetsbyen.

Eksperter spekulerer i at han er den som Frans ønsket som sin etterfølger.

Han blir regnet som en representant for synet om at kirken skal være et talerør for de fattige. Og han har tatt til orde for at kirken skal ønske LHBT-katolikker velkommen.

Han er pavestolens utsending til Ukraina og har arbeidet lenge med fredsmekling og menneskerettigheter.

Mario Grech

Mario Grech

Foto: AP

68 år gamle Mario Grech fra Malta er generalsekretær for den såkalte synoden, som holder møter for biskoper fra hele verden i Vatikanet.

Grech er kjent for å balansere mellom de ulike teologiske retningene.

Han var opprinnelig regnet som en konservativ, men har beveget seg i flere kirkepolitiske spørsmål de senere årene. Blant annet har han tatt orde for at kirken skal være mer åpne for sine LHBT-medlemmer.

Han er også den som har utnevnt en kvinne til en toppstilling i kirken.

Reinhard Marx

Kardinal Reinhardt Marx under en pressekonferanse.

Foto: Domenico Stinellis / AP / NTB

Den 71 år gamle tyskeren sa seg villig i 2021 å trekke seg som erkebiskop av München og Freising på grunn av det han kalte «kirkens katastrofale håndtering av overgrepssaker», men fikk nei fra pave Frans.

Marx ses på som en kandidat til å fortsette arbeidet med å gjøre kirken mer i tråd med «vanlige» katolikkers behov.

Han har også tatt til orde for å løsne på de strenge reglene om sølibat og har bedt om unnskyldning for diskriminering av skeive fra kirkens side.

Hør podkasten:

Publisert 07.05.2025, kl. 16.14 Oppdatert 07.05.2025, kl. 16.23

Read Entire Article