Hvorfor kan ikke vi, når alle andre?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Rundt oss kutter «alle» styringsrentene nå. Her hjemme står sentralbanken på sitt.

Dette er en kommentar

Torsdag sto sentralbanksjef Ida Wolden Bache atter en gang i kjelleren hos Norges Bank og erklærte status quo for styringsrenten. 

Den blir stående på 4,5 prosent, noe som betyr at boliglånet ikke blir noe lettere å håndtere før langt ut i 2025.

Innen den tid skal julegaver kjøpes, vinterkulden setter inn, både strømprisene- og forbruket vil stige, og februar vil komme, med slaps og D-vitaminmangel.

Det fremstår mørkt.

Samtidig, på andre siden av grensen, er det andre toner. Her dro den svenske sentralbanksjefen til og kuttet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng bare en halvtime før rentemøtet i Norge. 

Noen timer senere satte Bank of England ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Og i USA, hvor folk bare så vidt har fått valgvakerusen ut av kroppen, venter ekspertene et enkelt rentekutt på 0,25 prosentpoeng i kveld norsk tid.

Men her sitter vi, altså. I nisselandet Norge med oljepengene og det høye skattenivået vårt og det som nå fremstår som verdens høyeste rente (det er ikke det!).

På studiet lærte vi at et redskap for å få fart på økonomien, er å sette ned styringsrenten. Og omvendt: Når økonomien, som for eksempel prisveksten, må dempes, kan man sette opp renten.

Når Norges Bank nå velger å ikke sette ned renten, betyr det at det ikke er behov for å sette opp farten riktig ennå. Prisveksten har falt siden toppen i 2022, men den er fortsatt høyere enn målet på 2 prosent.

I Sverige har inflasjonen kommet godt ned, og renten ble kuttet for å stabilisere den og for å gi økonomien en boost. Sveriges økonomi befinner seg i det de kaller en mild lavkonjunktur med en stigende arbeidsledighet som nå ligger på 8,5 prosent.

Selv om vi er naboland, er situasjonen og utfordringene svært forskjellige.

I både USA og Storbritannia kutter de renten for å støtte økonomien etter et kraftig fall i prisveksten.

Det sentralbanksjef Ida Wolden Bache peker på når hun nå lar styringsrenten være uendret er:

• Den svake kronen. Årsaken til at kronen er så svak har vært et diskusjonstema blant ekspertene i lang tid. Den er mildt sagt sammensatt. Kronekursen er uansett viktig fordi den har noe å si for prisveksten og aktiviteten i norsk økonomi. 
• Rentenivået ute. Selv om det kuttes i styringsrenter verden over, begynner markedet å vente høyere renter lenger frem i tid. Politikken til nyvalgte Donald Trump i USA kan tolkes som mer ekspansiv, noe som kan gi økt inflasjon og behov for høyere renter på sikt. Om rentenivået ute stiger, vil også rentene her hjemme holdes høye. 

Det er ingen snarlig løsning på disse utfordringene.

Som den lille økonomien vi er, er vi prisgitt utviklingen ute. Av hjemlige forhold har arbeidsledigheten økt litt, men ligger fortsatt på lave 2,1 prosent. Vi bruker mer penger på varer og tjenester, og boligprisene stiger.

Selv om boliglånsrentene vil bite når kulden setter inn, har vi det på papiret for godt til å vente noe rentekutt før sommerskoene kan hentes frem igjen.