Hvordan oppleves verden for en som er autist?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

For 18 år gamle Liv handler det om sterke sanseinntrykk, utfordringer i det sosiale – og en dyp erkjennelse av at autismen er en grunnleggende del av hvem hun er.

Når Liv (18) hører folk snakke om autisme, opplever hun ofte at de fleste ser på det som en dårlig ting. Det er ikke hennes opplevelse. (Illustrasjon: Liv)

– Å være autist er for meg både bra og dårlig. Jeg opplever verden annerledes enn mange andre, sier Liv.

Lyd, lys og lukt oppleves sterkere

Hun beskriver hverdagen sin med en særlig følsomhet for lys, lyd og lukt – sanseinntrykk som for henne kan være både plagsomme og smertefulle. Høy lyd har alltid vært spesielt utfordrende.

– Noen autister trenger mye støtte i hverdagen, mens andre klarer å leve forholdsvis selvstendig, sier Roald Øien, professor ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)

– Når det er veldig høy lyd, så gjør det fysisk vondt. Det blir vanskelig å høre noe annet eller tenke klart. Jeg kan ikke bare ignorere det, det tar over hele oppmerksomheten min, forklarer hun.

Føler seg som en annen art

Som mange andre autister synes også Liv at sosiale situasjoner kan være vanskelige. Hun forteller om en oppvekst der hun strevde med å forstå sosiale koder og kommunikasjon.

– Det er som om andre snakker telepatisk med hverandre. De forstår hverandre med blikk og små ord, men jeg klarer ikke å henge med. Selv når jeg prøver å gjøre som dem, føles det som jeg bare imiterer uten å forstå hva det egentlig betyr, sier hun.

Det å være i en gruppe, følge med på samtaler, tolke kroppsspråk og vite når det er greit å si noe – alt dette krever stor innsats.

– Jeg føler meg ofte som en kopi. Jeg gjør det samme som de andre, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Det er alltid noe med meg som er litt «off». Det er som om jeg er en annen art som prøver å passe inn blant menneskene, sier hun.

Hva er egentlig autisme?

Roald Øien ved Universitetet i Tromsø er professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi. Han forsker blant annet på autismespekterforstyrrelser. 

Øien forklarer at autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker hvordan de som har det kommuniserer og samhandler med andre.

– Autisme kan vise seg på ulike måter. Mange har utfordringer med sosial interaksjon og kommunikasjon. Noen har også repetitiv atferd og spesifikke interesser. Autismespekteret er ikke en rett linje fra mild til alvorlig, men heller en fargepalett med ulike nyanser. Det handler ikke bare om utfordringer, men også om styrker, sier han.

Øien understreker at spekteret er bredt og dekker mennesker med svært ulike ferdigheter og svært ulike hjelpebehov.

– Noen trenger mye støtte i hverdagen, mens andre klarer å leve forholdsvis selvstendig. Det varierer veldig fra individ til individ.

Det anslås at mellom én og to prosent av befolkningen har en autismediagnose.

En del av meg

For Liv er ikke autismen bare en diagnose, men en del av identiteten hennes.

– Mange snakker om autisme som noe negativt. Noe som burde fjernes. Men for meg er det ikke sånn. Hvis noen hadde funnet en medisin som kunne fjernet autismen, ville jeg aldri tatt den, sier hun.

Hun er tydelig på hvorfor:

– Å ta bort autismen min ville vært å ta bort meg. Jeg ville blitt en annen person. Jeg kan ikke forestille meg hvem jeg ville vært uten den.