Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

3 days ago 5

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Vindkraftverk på land medfører en rekke problemer for natur og miljø. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge kan fungere etter hensikten.

Vindkraftverk på land er en klimavennlig og bedriftsøkonomisk lønnsom måte å produsere strøm på. Slike anlegg kommer trolig til å spille en betydelig rolle også i Norge framover.

Men vindkraftverk på land medfører en rekke problemer for natur og miljø. Det har ikke investorene tilstrekkelig incentiv til å ta hensyn til.

Et av problemene er at de påvirker dyrelivet. De er også direkte farlige for fugler. Noen dyrearter er særlig vare for støy. De kan dermed komme til å flytte beite- eller hekkeområdet sitt som følge av utbygging.

Videre reduserer utbyggingen av vindkraftverk områdene med uberørt natur. Det er ikke bare selve kraftstasjonene som tar plass. Det må også bygges et nettverk av nye veier.

Så hvordan kan vi motvirke de negative miljøvirkningene av vindkraftutbygging?

Forsker på naturavgift og offset

Professor Mads Greaker ved OsloMet, Cathrine Hagem ved SSB og Andreas Skulstad ved NMBU har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur, også kalt offsets.

En naturavgift innebærer at utbyggeren må betale en avgift. Den beregnes ut fra hvor store arealer av natur som utbyggeren legger beslag på til vindkraftanlegg, nytt kraftnett og nye veier.

I dag er det ikke noe generelt krav om at utbygger må betale naturavgift eller kompensere for naturødeleggelsen gjennom å restaurere ødelagte naturområder.

– Dette høres kanskje urealistisk ut, men ved å gå gjennom to prosjekter med naturrestaurering i Norge, viser vi i studien at det å etablere offset-krav for vindkraftverk på land, absolutt er mulig, sier Greaker.

– Ingen har foreslått dette for vindkraftverk i Norge før.

Mange detaljer er ikke på plass

Forskerne har studert to prosjekter. Det er Hjerkinn-prosjektet på Dovrefjell og Skottvatnet naturreservat i Gudbrandsdalen.

I disse prosjektene ble naturområdene restaurert, og arbeidene var vellykket ut fra de målene som var satt.

Mads Greaker og forskerkollegene har vurdert hvorvidt de kunne ha vært brukt som restaureringsprosjekter for et vindkraftverk som nylig har blitt bygget.

De konkluderer med at det kan de. Da ville det vært slik at utbyggerne hadde betalt for restaureringen, og ikke staten.

– Men et offset-system krever gode målemetoder og reguleringer. Det er for å sikre at naturmangfoldet som går tapt, blir tilstrekkelig kompensert, forklarer Greaker.

Han mener det fortsatt er mange detaljer som ikke er på plass. Blant annet en kartlegging av alle områder som det er mulig å restaurere.

Kan aldri fullt ut erstatte naturen

Greaker påpeker at et krav om restaurering av natur for utbyggere av vindkraftverk, aldri vil gi en 100 prosent tilfredsstillende erstatning. Systemet vil imidlertid gi en betydelig forbedring av det som skjer i dag.

I dag er det altså ingen krav om kompensasjon. Samtidig minsker arealer med uberørt natur jevnt og trutt. Det betyr natur uten tekniske installasjoner i en radius på minst en kilometer.

– Et krav om offset for uberørt natur vil opplagt bremse denne utviklingen.

For kraftlinjer, for eksempel, mener han at det er store muligheter for å finne bedre løsninger og restaurere natur.

– En type restaurering som man kunne gjort mer av, er fjerning av kraftlinjer gjennom ellers tilnærmet uberørt natur. Statnett har akkurat fjernet en kraftlinje gjennom Oslomarka. Det finnes antagelig flere slike eksempler.

Han sier at forskjellen vil være at det er utbyggerne av vindkraft som må finansiere dem, og ikke Statnett gjennom det hver enkelt av oss betaler i nettleie.

Ble en del av nasjonalpark

I den nye studien har Mads Greaker sett spesielt på restaurering av Hjerkinn skytefelt ved Snøhetta.

Stortinget vedtok prosjektet i 1999. Forsvarsbygg fikk i oppdrag å gjøre jobben.

Målet var at området skulle tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand. Området er nå blitt nasjonalpark.

Skytefeltet ble brukt til militærøvelser i mange tiår. Området var derfor blant annet forurenset av udetonerte eksplosiver. En viktig del av restaureringen var derfor å rydde og sikre området for eksplosiver.

Veimassene ble gravd vekk, og planter ble transplantert fra veibanen til midt på veien.

De gode resultatene som er oppnådd, skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst.

– Jeg er imponert over hva de har gjort på Dovrefjell og hva det er mulig å få til. Når jeg har vært der nå, er det få spor igjen etter skytefeltet.

Les også Ingen skal kunne se at det har vært et skytefelt der.

USA og Australia har kommet langt

Det er ikke til å unngå at kraftbehovet vil øke fremover. Grunnen er at fossil energi skal fases ut og erstattes med elektrisitet.

Forskerne viser i denne studien at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kombinere en naturavgift med et system for krav om restaurering av natur (offsets). Det er så lenge det er akseptabelt å måle naturødeleggelser i penger.

– En slik kombinasjon av virkemidler vil være å foretrekke fremfor å kreve at alle investeringer i vindkraft skulle kompenseres gjennom offsets, sier Greaker.

– Dersom det derimot ikke er akseptabelt med noe mer netto tap av naturmangfold og uberørt natur, bør alle nye inngrep i naturen kompenseres gjennom offsets, påpeker han.

Australia og USA har kommet langt på dette for utbygginger som berører våtmarker. Utbyggere må i disse landene sørge for at våtmarker reetableres på andre steder.

Dette finnes det også eksempler på i Norge.

– Restaurert natur blir aldri perfekt

Forskningsdirektør Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har jobbet med restaurering i over 20 år. Hun var også sentral i Hjerkinn-prosjektet.

Hun mener at restaurering er viktig og nødvendig for å forbedre tilstanden i ødelagt natur.

– Selv om restaurert natur ikke blir perfekt, blir det bedre enn utgangspunktet, altså ødelagt natur. I hvert fall dersom restaureringa har god kvalitet.

Hagen påpeker at det ikke er naturpositivt dersom restaurering brukes som argument for å kunne ødelegge urørt natur.

– Men restaurering kan begrense omfanget av nye inngrep. Her er det mye å gå på, men generelt setter myndighetene for få og utydelige krav om avbøtende tiltak og restaurering i utbyggingsprosjekter.

Om studien

Forskerne har undersøkt to virkemidler for å begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk: naturavgift og offsets.

De har brukt en økonomisk modell av vindkraftverk. I modellen rangerer forskerne vindkraftverkene ut fra samfunnsnytten – fra veldig positiv til null eller sågar negativ.

Samfunnsnytten av et vindkraftverk defineres som den privatøkonomiske profitten av vindkraftverket minus miljøkostnadene.

En naturavgift har den gunstige egenskapen at den tvinger utbyggerne til å ta hensyn til miljøkostnadene. Dermed vil bare de mest samfunnsnyttige vindkraftverkene bli utbygget.

I modellen viser forskerne hvordan offset-systemet vil virke på utbygging av vindkraftverk. Så lenge det finnes tilgjengelige områder for naturrestaurering, vil det fortsatt kunne bygges nye vindkraftverk.

Forskerne viser også hvordan offsets kan virke i kombinasjon med en naturavgift dersom samfunnet er villig til å godta noe mer nedbygging av uberørt natur.

Kombinasjonen er å foretrekke, da den gir mindre nedbygging av natur enn en ren naturavgift, samtidig som produksjonen av ren energi blir høyere enn med bare offsets.

Årsaken er at utbyggerne kjøper offsets så lenge dette er billigere enn naturavgiften.

Referanse:

Mads Greaker, Cathrine Hagem og Andreas Skulstad: Offsetting schemes and ecological taxes for windpower production. Ecological Economics 224, 2024. Doi.org/10.1016/j.ecolecon.2024.108292