Hvordan kan forskerne teste fisk for miljøgifter hvis de ikke finner fisken?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

En helt spesiell type silikonmembran er utviklet for å overvåke miljøskadelige stoffer i vann. (Foto: NIVA)

En nye metoden er godt nytt for fisken og lommeboka. 

Tradisjonelt krever overvåking av kjemisk vannkvalitet omfattende prøver av fisk. Dette er både tidkrevende, kostbart og krever store mengder fisk. 

Enkelte steder er det dessuten svært vanskelig for forskerne å få tak i nok fisk. I Oslofjorden i november fikk for eksempel forskerne kun tak i åtte torsk. Og det etter flere timers bunntråling (nrk.no).  

Lavere miljøavtrykk

Nå har imidlertid forskere utviklet en mer bærekraftig metode. Den innebærer bruk av en spesiell type silikonmembran. 

Membranen brukes som en såkalt passiv prøvetaker. Det er for å overvåke miljøskadelige stoffer i vann.

En passiv prøvetaker kan eksempelvis festes til en bøye, til en båt eller til en moring på sjøbunnen, som her. (Foto: Guttorm Christiansen / Akvaplan-niva)

I tradisjonell miljøovervåkning må forskerne samle inn rundt 20 fisk fra hver prøvestasjon for å få pålitelige data. Hver fisk må analyseres hver for seg. Det er både dyrt og tidkrevende. 

– Med denne nye metoden kan vi imidlertid bytte ut fisken med en membran som er laget av silikongummi, og heller måle kjemikaliene med denne.

Det forklarer seniorforsker Ian Allan i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Ian Allan har brukt mye tid på å undersøke hvordan man med nye metoder kan overvåke miljøskadelige stoffer i vann. Dette bildet er tatt i forbindelse med tidligere forskning. (Foto: NIVA)

Metoden gir forskerne et anslag på nivået av kjemikalier i fisken. Og det uten at den faktisk må testes. 

I vitenskapen kalles dette en proxy: en indirekte indikator som brukes for å representere noe som ikke måles direkte.

Første trinn i en overvåkingsprosess

Den nye metoden er godt egnet som første trinn i overvåkingen, mener Allan. 

Hvis målingene med silikonmembran i et område tyder på at nivåene overskrider standardene for miljøkvalitet (EQS) i Vanndirektivet, kan det følges opp med prøver fra fiske for bekreftelse.

– I studiene våre der passive prøvetakere og fisk undersøkes samtidig, ser vi at passive prøvetakere ofte viser høyere nivåer enn det som faktisk finnes i fisk. Silikonmembranen gir med andre ord et konservativt estimat. Dette er en nyttig egenskap som kan være til fordel i programmer for overvåking, forklarer Allan.

Silikonmembranen gir forskerne et anslag på nivået av kjemikalier i fisk uten å måtte teste den. (Foto: NIVA)

Han forteller at det kan virke rart at nivåene av disse kjemikaliene er høyere i vann enn i fisk.

– Det tyder på at vi ikke helt forstår hvordan disse stoffene samler seg opp i organismer og forsterkes gjennom næringskjeden. Spesielt i de laveste leddene, sier han.

Effektiv overvåkning viktig

Effektiv overvåking av potensielt skadelige stoffer i vann er viktig. Både for miljøet og helsen vår. Mange kjemikalier hoper seg opp i naturen og kan ha alvorlige konsekvenser.

Ifølge Allan representerer den nye metoden et gjennombrudd i hvordan vi overvåker miljøet i Europa. 

Selv om passive prøvetakere har vært brukt mye før, gir denne tilnærmingen mulighet til å overvåke både presist og med et lavere miljøavtrykk enn tidligere – og til lavere kostnader.

Forskernes mål er å få metoden standardisert og innført i EU.

– Selv om teknologien allerede kan benyttes nå, er et mål for de neste årene å utvide datasettet med flere kjemikalier og arter. Vi anbefaler også flere sammenligninger mellom data fra passive prøvetakere og levende organismer i hele Europa. Det kan bekrefte metodens resultater og sikre bredere anvendelse, sier Allan.

Referanse:

Ian John Allan mfl.: Passive sampling in support of biota monitoring of hydrophobic substances under the Water Framework Directive. Journal of Hazardous Materials, 2025. Doi.org/10.1016/j.jhazmat.2024.136672