Der kanskje et litt merkelig spørsmål, men har du noen gang tenkt over hvor mange ulike arter du har på middagsfatet ditt? Ved neste måltid kan du jo prøve å telle ...
For ifølge norske forskere kan det nemlig gi en indikasjon på hvor god helsa di er.
Jo mer variert du spiser, desto mindre risiko skal du ha for sykdom og død, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Food.
Arter på matfatet
Forskerne har i dette arbeidet forsøkt å få et innblikk i hva folk fra forskjellige land spiser, og hvilken effekt det har på helsa.
Spesielt med fokus på artsmangfold i kostholdet.
De har studert grupper i ni europeiske land, deriblant Norge. Her har de tatt utgangspunkt i tall fra denne studien. Resultatene har de sammenlignet med tverrsnittsstudier fra fem land med lav og middels inntekt.
Professor Guri Skeie forklarer hva de fant:
– I land med lav og middels inntekt ser vi at de som har flest arter i kostholdet sitt, har større sjanse for å ha et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. I de europeiske landene vi har studert, er dødeligheten lavest hos de som har det høyeste inntaket av mange arter.
Guri Skeie er en av mange forskere som står bak den nye studien.
Foto: UiT / UiTEn litt utypisk undersøkelse?
I den nye studien har ikke forskerne gjort det man typisk gjør når man studerer kosthold.
Det vil si at de ikke har tatt hensyn til verken næringsinnhold eller mengde mat.
I dette prosjektet regnes nemlig alt som kommer fra kua, som en og samme art. Det vil si at en tallerken med storfekjøtt, ost og yoghurt ikke byr på et særlig variert kosthold.
Men gir da disse resultatene oss et riktig bilde?
– Du spiser verken C-vitaminer eller fett, du spiser jo appelsin og smør. Mye av ernæringsforskningen har over tid beveget seg litt vekk fra det strenge fokuset på næringsstoffer og over på matvarene. Og det er fordi det er det folk faktisk spiser.
Studien har brukt ulike metoder for å innhente informasjon fra de mange landene. Det kan være både spørreskjema og intervju. Metodene er på ingen måte perfekte, sier Skeie.
Likevel viser funnene det samme.
– Sammenhengene vi ser, uavhengig av land og kontekst, er de samme. Stor variasjon og mange arter i kostholdet, gir godt næringsinntak og bedre helse.
– Nytenkende
Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun beskriver den nye studien som komplisert og nytenkende.
– Forskningen som ligger til grunn for denne artikkelen må anses som nytenkende arbeid. Først og fremst viser den at konseptet de tester er gjennomførbart. De har testet og funnet ut at indeks for artsmangfold har sammenheng med ernæringsstatus.
Granlund sier at det å spise sunt og variert alltid har vært kjernen i kostrådene.
– Vi anbefaler for eksempel å variere mellom ulike typer frukt, bær og grønnsaker i flere farger fordi man da vil få i seg forskjellige næringsstoffer. Vi oppfordrer også til å variere mellom ulike kilder til fullkorn og mellom mager og fet fisk.
Hun forklarer at et sunt og variert kosthold er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, fedme, kreft, beinskjørhet og for tidlig død.
– Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si noe om hvor mange ulike typer grønnsaker eller fiskeslag man bør spise. Det gir heller ikke den nye studien noe svar på.
Linda Granlund er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Foto: Andreas Lekang / NRKBra for tarmen
Men hvorfor tror forskerne at artsrikhet på matfatet og bedre helse henger sammen?
– Du har større sjanse for å treffe på mat som har gunstige stoffer i seg ved å spise variert. Og du får heller ikke i deg for mye av noe, sier Skeie.
Hun forklarer at ulike matvarer både kan komplimentere og motvirke hverandre. For eksempel fører inntak av C-vitamin til at du også tar opp jern på en bedre måte.
– I tillegg ser det ut som artsmangfold i kostholdet også betyr artsmangfold i tarmen. Det vil si at man får en gunstig bakterieflora av å spise variert.
Granlund i Helsedirektoratet mener studiens forklaring på at variasjon i kostholdet er god.
– Det kan både ha sammenheng med at kombinasjonen av ulike matvarer har spesielle helseeffekter, og at eksponering for skadelige stoffer i enkeltmatvarer går ned når man spiser variert. Men det er usannsynlig at hver enkelt art bidrar like mye til å redusere risiko for tidlig død, sier hun.
I denne studien regnes kua som en art. Alt fra kua, som kjøtt, melk og ost, blir kun regnet som en matvare.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkPublisert 27.04.2025, kl. 07.54