10 hours ago
5
En skute i storm trenger en kaptein. Det har ikke skiforbundet for tiden.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VGSkipresident Tove Moe Dyrhaug er både jovial og trivelig. Hun er fin å forholde seg til i stille farvann, for eksempel når det går på skinner i et verdensmesterskap. Men om du skal være øverste leder i et hardt prøvet forbund, kreves det også en synlighet og tydelighet når det virkelig blåser opp. VM i Granåsen hadde en solside og en skyggeside, men presidenten sviktet da det ikke var så koselig mer.
Et par pressemeldinger sendt ut gjennom kommunikasjonssjefen, er ikke å være den sterke og samlende lederskikkelsen som trengs i en krise.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VGMye er sagt og skrevet om alle konfliktene i Erik Røstes presidentperiode. Det var mye rart med måten han håndterte dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug på. Men én ting kan ingen ta Røste på, han var faktisk på plass når det var vanskelig.
Det er relevant å skille mellom oppgavene til en valgt president og en ansatt daglig leder, og det er riktig at Moe Dyrhaug ikke bør blande seg borti alt mulig i hverdagen.
Men i den største krisen i norsk skisports historie, må den øverste lederen virkelig trå til. Dette kan ikke delegeres til hoppkomiteen. Hoppsjef Jan-Erik Aalbu er selv i faresonen til å kunne ryke ut, og da bør heller ikke han få den mest aktive rollen i opprydningen.
Poenget med å være leder, er at du skal lede. Den oppgaven må Tove Moe Dyrhaug fremover gjøre mye mer aktivt, dersom forbundet skal finne en farbar vei ut av gjørma.
Nå er tre personer i hoppleiren helt riktig suspendert, det som etter all sannsynlighet er første steg mot helt nødvendige avskjedigelser. Hvis du bevisst har bedratt, er det bare en utvei, og løgner gjør vondt verre.
Fortsatt er det veldig mange ubesvarte spørsmål i saken, og det skulle bare mangle at ikke Norges Skiforbund gjør alt for å bistå i granskingen. Men spørsmålet er om man burde gjort enda mer selv, og da med ekstern assistanse i stedet for internrevisjon, for å snu hver stein om det som har skjedd.
En tilsvarende omdømmekrise har vi aldri sett i norsk skisport. Vi står nå foran RAW Air i Holmenkollen, det som egentlig skal være en stor opplevelse for den tradisjonsrike sporten. Nå er det ingen som kommer til å bry seg om det som skjer i bakken. Alt kommer til å handle om hvordan det norske jukset påvirker hoppsporten.
Dersom det skal være et håp om å unngå at norsk hopp råtner på rot, haster det å ta grep som synes.
Da må toppledelsen stå rakrygget i front. Det har den ikke gjort så langt i denne skandalen.
Hvordan har Norges Skiforbunds håndering av hoppskandalen vært?aDe har svart ut ting så godt de kan.bDe burde vært klarere og tydeligere.cVI har ikke svaret før vi vet mer enn vi gjør så langt Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)