«Hvis det ikke er på Strava, har det skjedd?»

Mange lever i en boble der treningen har blitt et usunt jag etter status.

Jeg møter ofte folk som sier de må legge inn et ekstra gir på trening, for at økten skal kunne postes på nett, skriver Veronica Undseth. Foto: Privat

tirsdag 17. september kl. 15:12

<-Veronica Undseth

Løpetrener

Vi er så heldige at løping trender som aldri før. Flere og flere finner veien ut på stiene og til de sosiale løpe-gruppene.

Selv coacher jeg hundrevis av mennesker hvert år til å finne løpegleden. Men det er noe påfallende: Nesten alle har et forhold til trenings-appen Strava.En app som brukes til å logge treningsøkter, spesielt populær blant løpere og syklister, hvor man kan dele og sammenligne prestasjoner med andre.

For mange er den blitt en like stor del av løpetreningen som det å ha gode sko eller teknisk bekledning.

For deg som ikke er kjent med Strava: Dette er et sosialt medium, kun for trening. Hvor du kan logge treningsøktene dine, sammenligne tider med vennene dine, jakte bestetid på kjente steder, gi kudosEt ord som brukes for å gi anerkjennelse eller ros, skryte og få anerkjennelse for treningen din.

Det er en ganske inspirerende plattform som motiverer til fysisk aktivitet, men det er også en plattform som kan gjøre at status og anerkjennelse trumfer det faktum at du faktisk trener for å holde deg i form.

Selv bruker jeg Strava aktivt til å logge treningen min, få tips til nye steder å løpe og til å følge med på venner og bekjente.

Det inspirerer meg til å trene, og jeg tror at mange har det samme, sunne forholdet til Strava.

Men hva skjer når det sunne forholdet til treningsappen bikker over til noe usunt?

En gang i tiden var jeg en aktiv friidrettsutøver, satsende mot 800-meter. Det var i denne perioden at Strava gjorde sitt inntog i løpeverdenen. Jeg husker jaget etter gode tider på trening.

Det var enkelt å pushe litt ekstra for å få en bedre «pace» på Strava.

Dette har blitt en enda større problemstilling i dag enn det var for fem til ti år siden.

Jeg møter ofte folk som sier de må legge inn et ekstra gir på trening, for at økten skal kunne postes på nett. Og det er et faresignal.

Jeg ser at mange lever i en boble der treningen har blitt et usunt jag etter status. En status som handler om alltid å prestere, vise seg frem og høste skryt og «kudos» fra de rundt deg.

Det handler ikke lenger bare om treningsglede, men om å få bekreftelse.

Når man trener for å imponere andre, kan dette gå utover både selvbilde og mental helse, fordi man hele tiden sammenligner seg med andre.

• Unngå press på trening? Se Veronica Undseth sine tips her:

Løpetrening fungerer slik at du ikke alltid kan løpe raskt. Det øker sjansen for skader og overbelastning – og det dreper løpegleden.

Kroppen din har godt av rolige turer, mens hodet ditt trenger løpeturer der du kan koble av og nyte omgivelsene.

Trening skal være en personlig opplevelse, ikke et konstant kappløp om anerkjennelse. For sannheten er at de færreste faktisk bryr seg om hvor fort du løper på trening. Det er kun du som henger deg opp i din egen tid.

«Hvis det ikke er på Strava, har det da egentlig skjedd?» Det er en setning jeg ofte hører folk spøke med.

Svaret på det er ja, og kanskje må noen minne seg selv på det. Vi trener ikke for andre, men for oss selv.

Så: Neste gang du snører på deg joggeskoene, spør deg selv: Trener du for deg selv, eller for de som følger deg på Strava? Husk at ekte trening gir ekte glede – og ekte anerkjennelse kommer innenfra.