Hvil i fred, ordet trend

1 month ago 18

EGON HOLSTAD

kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø

Å følge trender er noe undertegnede har slitt med hele livet. Det er tungt å være trendy, ikke minst siden trendene hele tiden endrer seg, og gjerne så fort, at når du omsider bestemmer deg for å følge en trend, er den allerede blitt utrendy og erstattet av en ny trend, som du heller ikke rekker å hive deg på, av samme grunn. Det er et sant helvete å dilte etter trendene.

Når et marked, eller et fenomen, opplever en klar, vedvarende oppgang eller nedgang, kaller vi dette en trend. Det var iallfall sånn. Da er det også snakk om noe som, bokstavelig talt, gjelder relativt mange mennesker – samtidig.

Typiske trender jeg husker fra egen barndom, var gøyale greier som jojo (og den skulle helst være rød og hvit, med en Coca-Cola-logo), Rubiks kube og spinoff-produktet Snake.

Disse kommer fortsatt og går, med ujevne mellomrom. Undertegnede var ingen racer i noen av delene. Hånd-øye-koordinasjon, konsentrasjon og kognitive ferdigheter ble avslørt på et tidlig stadium i livet.

Det er en grunn til at man aldri har prøvd å ta IQ-test.

Når det gjelder klær, er det iallfall helt umulig å være trendy, fordi man ikke rekker å få på seg de trendy fillene, før de er jevngode med klovnenese. Det tryggeste er derfor å gå med det samme bestandig, så vil muligens pendelen svinge innom deg én gang hvert tolvte år, slik en klokke med visere, som har stoppet, viser rett tid to ganger i døgnet.

Man kan selvsagt gjøre et forsøk på å henge med. Da jeg googlet «trend + klær», fikk jeg vite (via KK) at «kombinasjonen med leopardprint, røde detaljer og ulike varianter av Adidas-sneakers har blitt svært populært», mens New York Times kunne opplyse om at «skorts» er trenden som gjelder, altså en blanding av skjørt og shorts, som samme artikkel fortalte at også var en stor trend på 1990-tallet.

Nå vet ikke enfoldige meg helt hvordan man kartlegger detaljer i folks sexliv, men det er det heldigvis mange i trend-opptatte medier som vet, og da er det bare å lene seg på dem. Ifølge TV 2 (anno august 2024) er sextrendene for 2024 en frekk kombinasjon av sensorisk lek, onaniteknikk der man utsetter orgasmen og sexfester for kvinner (alltid blir vi menn og de ikke-binære neglisjert!) det som er i skuddet.

Dette er bare i Norge. Sextrendene i det store utlandet er verre å holde tritt med. TV 2, som er veldig sterke på sex-trender, kunne samme måned fortelle at såkalt kvelningssex nå er trendy i USA, Island og Australia. «Leger advarer mot kvele-trenden», skriver de, og har også snakket med en ekspert.

Som legen Nina Brochmann så klokt advarer: «Man legger livet i andres hender». Litt skuff at de ikke så det tabloide rime-potensialet i «trender» og «hender», men likevel: Pass dere for kveletrenden!

Hva tenker du?Er du trendy? aJa.bNei.cOrdet trend er dødt og begravet.

Her velger jeg personlig å være litt døll og verdikonservativ, og kommer derfor aldri til å foreslå det for kona. Dog skal det tilføyes at det andre veien, i gitte og tilspissede situasjoner, for eksempel rundt hvordan man stabler i oppvaskmaskinen, har vært blikk som vagt har avdekket tilløp til kvelningslyst på undertegnede, dog uten å registrere nevneverdige, erotiske vibrasjoner i rommet.

Dagbladet er heller ikke helt borte når det kommer til trender som «AKKURAT NÅ!» AKKURAT NÅ! AKKURAT NÅ!» gjelder, og i særdeleshet ikke når det gjelder trender i regionen mellom navle og øverste del av lårene. I år har de blant annet rukket å skrive om trenden vaginadamping, altså nok en trend jeg føler meg ekskludert fra å hive meg på, og som Dagbladet kaller både «omstridt vaginatrend», «kjendis-trend» og «influenser-trend». For en trend-troika!

Men også her holder jeg igjen, av fysiologiske årsaker, mens jeg venter i åndeløs spenning og gleder meg til at peniskoking blir det nye. Billig er det også. Man trenger bare et kjønnsorgan – hvis det er lov å si – og en vannkoker. Satan, da skal det peniskokes og sankes inn billige trend-poeng. Bare å trend-glede seg!

Det var også Dagbladet som i fjor kunne berike oss om den aparte trenden utenlandske influensere hadde satt i gang, nemlig å sole sine edle deler, nærmere spesifisert (sitat) «kjønnsorganet, mellomkjøttet og anus».

Trenden, som det ble slått fast at det var, ble i samme artikkel kalt både «bisarr anus-trend» og «ny sol-trend». Saken ble ledsaget av et bilde der tre menn lå innenfor to lavvoer og spriket med føttene mot sola.

Hva hensikten med trenden var, var sannelig ikke godt å si. Kanskje var det et nådeløst motangrep mot den avleggse trenden «anal-bleking», at man tok tyren ved kjønnshårene. Det viktigste var uansett at en norsk hudlege advarte mot den bisarre anus-trenden.

Det er ikke bra å sole rævhollet, si. Eller mellomkjøttet. Bruk i hvert fall analsolfaktor 69.

Videre har det vært en strøm av medieopplysning om nye trender i 2024. «Nå skal ananasen redde kjærlighetslivet ditt», skrev TV 2, om trenden der måten du legger ananas ned i handlekurven skal være mer avdekkende for omgivelsene enn sjekkeapper. Trenden tar visstnok av. Det samme gjør det å ha risvann i håret (Min Mote), selv om durkdrevne frisører advarer.

DN advarte nylig om trenden «varslinger i arbeidslivet», at trenden kunne sette arbeidsmiljølovens varslingsregler i vanry. Dagbladet (igjen!) skrev om gravid-trenden som tar av, der det å sulte seg gjennom svangerskapet (kvinnene, altså, nær sagt selvfølgelig) herjer. Overlege advarte heldigvis. Det er visst lurt å spise når du er gravid, uansett hvor trendy det er å sulte. Magen vokser angivelig uansett. Helt sykt.

I Aftenposten snakket nettopp mote- og stilekspert Marianne Jemtegård om at nå er det rottemann-trenden som gjelder. Det vil si at menn som er født med et utseende som kan få mote- og stileksperter til å bli skikkelig fyrige, er rottelignende menn i Hollywood. I Norge nevner hun Morten Ramm, Sondre Lerche og Sondre Justad (to Sondrer! En trend å hete Sondre!) som klassiske, trendy rottemenn.

Selv i det seriøse tidsskriftet Forskning.no skriver de nå om trender, og det siste eksempelet er ukeferskt, om trenden blant villrein, som nå får færre kalver. Det er ikke lett å være både reinsdyr og trendy, i hvert fall ikke om man ser på reproduksjonen. Trad-simlene leverer rett og slett ikke, så trendy har de blitt.

Så må vi ikke glemme laken-trenden etter det famøse Geiranger-bryllupet for litt siden. Nå skal alle dekke seg til med laken i bryllup. En lege vil nok snart advare. Man kan kveles av for mye laken. Kvelning er usunt, og dekker man seg til med for mange kvelningslaken, vil det bli umulig å sole mellomkjøtt og endetarmsåpningen, og det eneste som kan redde situasjonen er lakenkvelningssex.

Ordet trend er rett og slett blitt trendy. I 1946 var vi ikke så trendy av oss. Vi var rett og slett litt gammeldagse og satte for knappe åtti år siden. Like fullt var 1946 året da begrepet trend for første gang ble brukt i en norsk avis (ifølge søketjenesten Retriever). Det var i VG, i en sak om Henry Rinnan, en mann som ikke var spesielt trendy det året, men likevel.

Vi må helt til 1963 før vi ser ordet brukt et tosifret antall ganger i norske aviser. Først i 1984 bikket nasjonens medier et tresifret antall ganger med bruken av ordet, og siden har vi aldri sett oss tilbake. Siden 2019 har vi ligget konstant på over 20.000 ganger. Trend er den nye trenden.

Så kan man spørre seg: Er det bare late journalister som ikke har skjønt forskjellen på det engelske verbet «å trende» (to trend)? Eller skal det absolutt ingenting til før vi bruker, enn si misbruker, ordet?

Er det en trend når et knippe unge influenserkvinner sier de vil være hjemme og at mannen heller skal jobbe? Jeg aner ikke. Men jeg driver og øver i skjul med en gammel Cola-jojo og venter på at trenden skal slå til igjen.

Så kjære ordet trend: Takk for følget, det var fint å bli kjent med deg. Av tullball er du kommet, til tullball skal du bli, av tullball vil du nok dessverre også gjenoppstå, gang etter gang etter gang. Men minnene varer evig.

Hvil i fred, trend.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article