Hver gang du spiser en softis, spiser du noe fra havet

Iskrem, medisiner, bandasjer, energidrikker og vegetarburgere har et stoff til felles.

Forskeren Katharina Nøkling-Eide mener at Norge har en plikt til å dyrke mer av stoffet som finnes i softis. (Foto: Ingrid Schou)

– Tare i softis? Det hadde jeg aldri trodd, sier Vilde Oveland.

Hun og venninnen Karoline Stien spiser is i sola.

– Er det virkelig sant? spør hun.

Ja, det er sant! Og softisen er ikke alene.

– Tare finnes i rundt 600 produkter, sier tareforsker Katharina Nøkling-Eide.

Vilde Oveland og Karoline Stien koser seg med is i sola. De blir overrasket over at det brukes tare i softis! (Foto: Ingrid Schou)

Energidrikk & burgere

– Hva er så spesielt med tare?

– Den har supre egenskaper som gjør at den kan brukes til veldig mye, sier taresanker Trond Helgerud.

Tare finnes i blant annet iskrem, medisiner, bandasjer, energidrikker og vegetarburgere.

Må være myk og sterk

Før den ender i softisen, klamrer den seg fast til steinene i havet.

– Derfor må taren være både sterk og bøyelig, sier Nøkling-Eide.

Den må kunne danse med bølgene uten å bli revet i filler.

Det myke og sterke materialet i taren kalles alginat.

– Det er det vi mennesker kan bruke i produkter, sier Helgerud.

– Vi vil at softisen skal være myk, med den må også holde formen, sier Nøkling-Eide.

Bra for klimaet

Taren er klimavennlig.

– Den trenger bare sollys, sjøvann og CO₂ for å vokse, sier Nøkling-Eide.

Tareskogen fungerer som en regnskog, og suger til seg klimagassen CO₂.

– Og det gjør at tareprodukter kan være mer bærekraftige enn vanlige produkter, sier Nøkling-Eide.

Det går til og med an å lage plast av tare.

– Vanlig plast lages av olje og brytes ned til mikroplast, sier Nøkling-Eide.

Plast av tare er naturlig og ufarlig for alt og alle.

Den kan spises og har lavere klimafotavtrykk, skriver SINTEF på sine nettsider.

Katharina Nøkling-Eide jobber på SINTEF. Hun forsker på tare. (Foto: Privat)

Trenger mer tare

Med alle produktene som kan lages, er Helgerud klar:

– Verden vil ha mer tare, sier han.

Langs kysten vår finnes det hele 50 millioner tonn, ifølge Fiskeridirektoratet. 

Det er som 33 millioner biler.

– Vi henter inn cirka 0,3 prosent av den taren, sier Nøkling-Eide.

– Det høres lite ut? Hvorfor det?

– Tareskogen er hjemmet til andre organismer i havet. For eksempel for hummer og torsk, sier forskeren.

Trond Helgerud jobber med å høste inn tare. – Vi kan høste på samme sted etter fem år. Da rekker taren å vokse seg stor igjen, sier Helgerud. (Foto: Ingrid Schou)

Det er derfor strenge regler for innhøsting.

– Vi kan høste på samme sted etter fem år. Da rekker taren å vokse seg stor igjen, sier Helgerud.

– Plikt til å dyrke mer tare

Nøkling-Eide mener at vi bør dyrke tare i havet.

Da får taren i naturen fortsette som før.

– Vi har verdens nest lengste kyst og gode forhold, sier forskeren.

Hun sier at verden kommer til å trenge mer mat, drivstoff og materialer.

– Derfor mener jeg at vi i Norge nærmest har en plikt til å dyrke mer tare, sier hun.

Norge kan tjene penger

Vi har allerede drevet med tare i over 80 år.

– Og i dag tjener Norge over én milliard kroner på salg av alginat, sier Nøkling-Eide.

Hun tror at Norge kan tjene enda mer hvis vi dyrker mer.

I dag er det Asia som er aller størst på taredyrking.

– Tare er svaret, sier Even T. Sagebakken. Han er statssekretær for fiskeri- og havministeren. (Foto: Regjeringen.no)

– Tare er svaret

Politikerne våre diskuterer flere ting:

Hvordan skal Norge tjene penger? Hvordan skal vi lage mer bærekraftig mat?

Flere mener at havet er veien å gå.

Regjeringen vår mener at vi må se på hele næringskjeden i havet – ikke bare de store fiskene.

Alt fra kråkeboller til sjøpunger kan brukes. Du kan lese mer om sjøpungen her: 

Sjøpungen skulle bli dyremat, men så luktet den så godt.

– Jeg kan svare ja på om tare er svaret, sier Even T. Sagebakken. Han er statssekretær for fiskeri- og havministeren.

Med flere mennesker på planeten trengs det mer mat.

– Vi er nødt til å åpne øynene og se på hva havet faktisk byr på, sier han.