Hver femte gris i verden er litt norsk

En gris kjøres inn i en CT-maskin. Maskinen er den samme du kjøres inn i om du er skadet eller syk.

Men på Løten brukes altså maskinen på griser. For å se leddsykdommer, og for å se på egenskaper knyttet til hjerte og lungekapasitet.

– Dette er det ingen andre i verden som har tatt i bruk. Vi var de første ute med dette innen husdyrgenetikken, sier administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes.

Og nå spres genene til hele verden.

– 160 millioner griser i verden har genetikk fra Norge, sier Eik-Nes.

Strengt

Det er strenge regler for hvem som slipper innenfor veggene til Norsvins nye test- og innovasjonssenter, bare et langt steinkast fra skistadion på Gåsbu i Hamar.

Senteret er bygd i skogen for å være lengst unna mulig smittepress, og et sted hvor det ikke er etablert svinebesetning i nærmeste område.

Men landbruks- og matminister Geir Pollestad og NRK har fått innpass.

Hvert år produserer Norsvin 11 millioner doser med semin, og selskapet er ifølge Eik-Nes et av verdens største innen svinegenetikk.

– Veldig kjekt

Landbruksministeren er ikke overrasket over at norsk gris gjør det svinaktig sterkt ute i verden.

– Dette er veldig kjekt. Her har de kombinert både det som er den norske tradisjonen og kunnskapsoppbygging over tid, og gjort det om til en eksportvare man tjener penger på. Jeg vil si at vi skal være stolte over at norsk landbruk har verdens beste gris, sier Pollestad.

NRK blir med når rånene blir testet.

– Hvis denne rånen skårer bra på alt og har en høy avlsverdi, så havner han på alfa, seminstasjonen vår. Og der eksporterer vi jo sæd. Da blir han far til mange, forklarer driftsleder Marit Stensåsen Karterud.

Mindre fôr per kilo

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av 1300 norske svineprodusenter.

Eik-Nes sier at dyrevelferd er det viktigste for Norsvin i arbeidet de gjør med å avle fram griser som ikke bare brukes i Norge, men også eksporteres ut i verden.

– Svinehelsen i Norge er den beste i hele verden. Vi har lite sykdom, forklarer han.

Den andre grunnen til at Norsvin-direktøren tror at den norske grisen har blitt så populær ute i verden, er at de har klart å avle fram dyr som bruker mindre fôr per kilo produsert kjøtt.

Fôr er ifølge Eik Nes den største kostnaden innen svineproduksjon.

– Vi er veldig opptatt av at en gris som bruker lite fôr, sparer arealer. Det betyr at når man bruker mindre for bruker man mindre areal man kan produsere andre vekster på.

Selskapet er store internasjonalt, og har 16 prosent av verdensmarkedet i dag. Den andelen ønsker de å doble innen de ti neste årene.

– Hele dyret skal ha det bra

Landbruksminister Pollestad sier det er viktig for norsk landbruk med en slik eksportbedrift.

Og han mener at eksporten bidrar til at Norsvin kan drive videre med forskning og utvikling – sånn at man får enda bedre dyr også i framtida.

– Det at vi kan ha en avl som ikke bare fokuserer på antall kilo kjøtt raskest mulig, men at hele dyret skal ha det bra, det kommer til å være et konkurransefortrinn både i Norge og internasjonalt.