– Hver dag jekker vi ungdom ut av kriminalitet

Det er torsdag, en tidlig høstkveld. Temperaturen har et minne om sommeren, men mørket begynner å sige på når politiførstebetjent Olav Verpe setter på blålysene og kjører i stor fart mot Veitvet i Groruddalen. To unge menn lager bråk på senteret.

Dagen før ble en gutt i midten av tenårene tatt med ut i skogen bak Stovner og banket opp med jernrør. Det skal bunne i en konflikt mellom to grupperinger om narkomarkedet. Etter forholdene går det bra med gutten, men politiet har mange ute denne kvelden, i forsøk på å avverge nye hendelser.

Er ting blitt verre?

Da Jonas Gahr Støre og Tonje Brenna på sensommeren besøkte Stovner politistasjon for å høre om den voksende ungdomskriminaliteten, var Verpe blant dem som fortalte regjeringen hvor skoen trykker. Det møtet ledet fram til utvalget som skal finne nye tiltak for gjengangerkriminelle. Deretter satte regjeringen av 405 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

I høst er alles politiske øyne på det som Olav Verpe og hans kolleger hos politiet på Stovner har blant sine viktigste oppgaver: Hindre at flere unge trekkes inn i kriminalitet.

POLITISK PROBLEM: Derfor var Jonas Gahr Støre og Tonje Brenna hos politiet på Stovner tidligere i høst for å lytte og lære. Olav Verpe (med ryggen til) forteller dem hvor skoen trykker. Foto: Nina Rangøy / VG

– Hver eneste dag jekker vi ungdom ut av kriminalitet. Antall grove voldshendelser hadde vært langt høyere om vi ikke hadde gjort det. Vi klarer ikke få ungdomskriminaliteten til å forsvinne, men vi håndterer den, sier han mens han vrenger inn i en rundkjøring for å rekke fram til Veitvet senter.

Han er fungerende avsnittsleder ved seksjon for kriminalitetsforebygging i enhet Øst ved Oslo politidistrikt, og blant dem med øret nærmest bakken i arbeidet mot at ungdommer utøver voldskriminalitet.

Det store spørsmålet, mener han, er om det er blitt verre.

– Det er jeg litt usikker på. Noen ting er annerledes, men om ting er verre nå enn for tjue år siden, vet jeg ikke.

– Hva er annerledes?

– Så er spørsmålet hvorfor.

– Ja. Den som hadde svaret på det, sier han og parkerer utenfor Veitvet senter.

Begår krim mot hverandre

Da han kommer fram, forteller kollegene hans at de to unge mennene har stukket fra stedet.

– De kom bort til oss og dyttet på oss. Vi ba dem holde avstand, men det etterfulgte de ikke, forklarer politibetjent Anders Høglund når Verpe kommer bort til dem. Høglund og kollegaen er i sivil, men vest og propp i øret viser tydelig hvem de er.

– De var sinna og rusa. Vi ønsket å bortvise dem fra området i 48 timer, men de stakk fra stedet før vi rakk å gjennomføre bortvisningen, sier Høglund.

Veitvet er ett av de prioriterte områdene for politiet, og derfor et sted som de holder et spesielt øye med. Derfor reagerer de raskt når noe skjer.

STORBYNATT: Avsnittsleder Olav Verpe med kollegene etter at nok en ungdomsgjeng er kontrollert for kniver og våpen. I dag var det ingen funn. Foto: Tore Kristiansen / VG

Derfra går kveldens patrulje opp til den lille bydelen Romsås. Lave blokker med skole og bydelskafe omgitt av vakre Lillomarka, skulle tilsi at dette burde være drømmen for enhver som vil ha både by og natur. I stedet er det et av stedene hvor ungdomskriminelle i flere år har skremt beboere.

– Det er en veldig liten gruppe som begår mye av kriminaliteten. Det er en gruppe som vi kjenner godt og har god oversikt over.

Felles også for mye av kriminaliteten er at de begår den mot hverandre.

– Det er litt vilkårlig hvilken side av knivbladet disse guttene er på. Den som er voldsutøver den ene dagen, kan være den som vi skal ivareta som voldsoffer dagen etter. Det er sjelden at det går ut over tilfeldige, sier Verpe.

– Arbeiderklasseungdommer

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug er blant dem som peker på innvandring som en av hovedgrunnene til ungdomskriminaliteten. Det forklarer noe, men ikke alt, mener Verpe.

– De som mener at innvandring er hoveproblemet kan gjerne snu littt på det. I flere bydeler er personer med minoritetsbakgrunn majoriteten. Hvis innvandring hadde vært hovedproblemet, ville vel langt flere ha vært kriminelle? Men 98% prosent av de som lever her, er lovlydige, sier avsnittsleder Verpe.

Han mener at volds- og gjengkriminalitet verken er nytt eller unorsk.

– Tradisjonelt har det alltid vært arbeiderklassegutta som har begått denne type kriminalitet, og i Oslo består denne gruppen i hovedsak av personer med minoritetsbakgrunn. Det stemmer at ungdommer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i kriminalstatistikken. Men dette er arbeiderklasseungdommer, og her oppe består den gruppen først og fremst av innvandrerbarn.

Utenfor Romsås senter sitter noen tenåringsgutter på bordene mens mørket presser på utenfor gatelysene. De ser nøkternt på Verpe som har VG på slep.

– Kan vi ta en prat på tomannshånd, spør han en av ungdommene. De går et stykke unna og prater litt.

BORTVIST: De unge mennene som laget bråk på Veitvet ble bortvist. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Hva skal dere skrive om? spør en av kameratene.

De blir ikke synlig overrasket når de hører at tema er ungdomskriminalitet.

– Men det er feil det noen sier, at femteklassinger blir rekruttert, svarer han og fortsetter:

– Ingen er så ung som jeg var da jeg begynte, og jeg var eldre enn det.

Verpe og kameraten kommer tilbake.

– Det handler om konflikten som pågår nå. De er vant med at jeg prater med dem én og én. De vet at jeg ikke kommer til å spørre om noe som vil skape problemer overfor kameratene. Tillit er viktig, sier Verpe når han igjen sitter i bilen, denne gang på vei mot Vestli skole.

Våpenkontroll

En ungdomsgjeng er observert. Det er ikke noen av dem som er med i konflikten som pågår, men politiet vil likevel sjekke dem alle for kniver eller våpen.

– Nå er det en pågående konflikt, så vi har fått en egen visitasjonsfullmakt som er en blankofullmakt hvor vi kan visitere alle. Men vi prøver å være litt smarte på hvem vi visiterer.

TILLIT OG TETT OPPFØLGING: Det er Olav Verpes tricks for hvordan hjelpe ungdommer ut av kriminalitet. Tett oppfølging gir færre kriminelle, mener han. Foto: Tore Kristiansen / VG

Inne i skolegården møtes politiet av en høylytt, men positiv guttegjeng, de fleste i alderen 15–16 år. Dette er ikke første gang de er visitert av politiet. I lommene er det mobiltelefoner og smågodt. Ingen kniver.

– Jeg setter veldig pris på at dere møter oss sånn, gutter. At dere møter oss med respekt, for det er måten vi prøver å møte dere på, sier Verpe.

Etter flere år tett på ungdommene som havner i gjeng- og voldskriminalitet, vet han hva som fungerer og ikke. Han nevner spesielt to tiltak: Tett oppfølging og omvendt voldsalarm.

– Når vi har en person som er i randsonen av det kriminelle miljøet, hvor de kriminelle kreftene ikke har fått ordentlig kloa i gutten eller jenta, da setter vi et team omkring ungdommen med politi, barnevern, skole og gjerne en mentor som ungdommen skal møte et visst antall timer i uka.

Ikke alle kommuner eller bydeler har dette tiltaket.

– De som har satset på tett oppfølging har færre gjengangere blant ungdomskriminelle. Men dette er ikke noe politiet kan drifte alene. Det finansieres av bydelene og kommunene, sier han.

Omvendt voldsalarm er et av de ferskeste virkemidlene til politiet.

– Det har enormt god effekt. Vi har noen unge lovbrytere som knapt lar seg stanse av annet enn denne lenken om foten. Men når den kommer på, og de får beskjed om at de ikke får lov til å gå til dette området, da har det veldig god effekt på lokalmiljøet. Det øker lokalbefolkningens tillit til oss. Vi klarer ikke fjerne all kriminalitet, Men vi skal holde den på et lavt nivå. Og klare å oppklare de alvorlige straffesakene. Og det gjør vi i Oslo, sier Verpe.