Hva vet vi egentlig om helsen til ville dyr i Norge?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Helsen til ville dyr kan si oss mye om hvordan våre aktiviteter påvirker miljøet rundt oss.

Vilthelseansvarlig Bjørnar Ytrehus undersøker en død elgkalv i obduksjonssalen på Veterinærinstituttet på Ås. (Foto: Ingunn Ruud / Veterinærinstituttet)

Helsen til villdyr er et speil på tilstanden til miljøet. Den kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker natur og dyreliv. 

Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr og mennesker. Det kan ha alvorlige konsekvenser.

Norge overvåker helsen og enkelte sykdommer hos ville dyr, men det er mye vi ikke har oversikt over. Veterinærinstituttet overvåker noen arter på oppdrag fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. 

Men for de fleste ville dyr finnes det ingen aktiv overvåking i dag.

I en ny episode av Veterinærinstituttets podkast, VETpodden, er nettopp helsen til ville dyr tema. 

Kunnskapshull på flere arter

– Sjøpattedyrene har vi relativt liten kunnskap om, forteller Bjørnar Ytrehus, vilthelseansvarlig og forsker i Veterinærinstituttet.

– Hvalrossen Freya og hvalen Hvaldimir bidro til å sette sjøpattedyrenes helse på kartet, men tilfellet er at sjøpattedyra våre sjelden blir undersøkt. Norge har ingen aktiv overvåking av disse. 

Ytrehus peker på at mange sykdommer som tidligere ble sett på som ubetydelige, nå viser seg å spille en viktig rolle. Ikke bare for dyrene selv, men også som smittekilder til husdyr og mennesker. 

Skrantesyke, fugleinfluensa og nye arter som sprer seg nordover med ukjente smittestoffer er blant utfordringene.

Norge er en havnasjon med kunnskapshull om sjøpattedyrene

– Sjøpattedyrene er viktige budbringere om helsen i havet. Når vi ikke undersøker disse, mister vi kunnskap om hvordan våre aktiviteter påvirker havet som økosystem. 

Det sier Ingebjørg Helena Nymo, vilthelseforsker ved Veterinærinstituttet. Hun etterlyser et helhetlig og langsiktig overvåkingsprogram, slik nabolandene allerede har.

– De skadene vi ser på dyrene, for eksempel skader fra lyd, sykdommene de har, miljøgiftene vi finner eller generelt helsen deres, forteller oss hvordan tilstanden er i havet. 

Når vi ikke undersøker disse sjøpattedyrene, går vi glipp av viktig informasjon. 

– Da har vi ingen mulighet til å ha en god oversikt over hvordan våre aktiviteter, som seismisk aktivitet eller oljeboring, båttrafikk eller fangst av andre arter påvirker havet som økosystem, sier hun.

Tettere samhandling er viktig

– Vilthelse er viktig uansett om du er i sjø eller på landjorden. Her må vi jo på banen for å få til tettere samhandling med ulike myndighetsutøvere,  sier Lars Bendik Austmo. Han er seksjonssjef for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet.

Overvåking av vilthelse er også viktig for beredskap og for å være beredt på helseutfordringer som kan komme i fremtida.

– Fiskeridirektoratet har ansvar for sjøpattedyrene, Landbruksdirektoratet har ansvar for de høstbare arter, mens Miljødirektoratet har ansvar for de høstbare artene. 

Han mener vi på sikt ikke bør ha ulike program for de som er på land, i sjøen og de som er høstbare. 

– Vi bør ha ett større program som er robust og som også er fleksibelt med tanke på utfordringene som måtte dukke opp. Det krever både samhandling og samfinansiering mellom oss myndigheter, sier Austmo.